HORGØIEN: Sommernatta er varm, lys og vakker. En flomstor elv suser forbi og sekundene til midnatt telles ned. Det kribler i laksefiskerkropper og endelig kan grunneier Finn Roger Buan heve hagla og skyte skuddet som markerer starten på sesongen. Frem til 31. august skal det fiskes, fiskes og atter fiskes i norske lakseelver.
Ivrigere enn de fleste
Jan Erik Granbo fra Trondheim er mer ivrig laskefisker enn de aller fleste. Sammen med sønnen Steffen har han trasket rundt på elvebredden i over to timer. De har gledet seg og lengtet til akkurat denne natten - natt til 1. juni.
- Vi satser på storlaksen i natt
- Det er som julaften, 17. mai og bursdag på samme kveld. Nå skal det fiskes hele natta. Og vi har stor tro på denne sesongen. Alle tegn tyder på at det kan bli bra, sier Jan Erik.
Og selv om han påstår at hans mange år i elva gjør han roligere med årene så klarer han ikke å skjule sin spenning. Allerede fire minutter før midnatt vader han ut i elva. Gjør flua klar og dypper den i vannet. På bredden står Steffen med videokamera. Øyeblikket skal festet til film og legges på Youtube må vite.
Elsker Gaula
- Gaula er så fin en elv å fiske i. For oss fluefiskere er dette drømmestedet. Det er spennende å ikke vite om det er en laks på to eller 20 kilo som kan bite på kroken, sier Steffen Granbo. Han håper å kunne være en av de første som lander en rugg fra Gaula denne sesongen.
Pappa Jan Erik setter aller mest pris på fiske i en elv som ikke er regulert.
- Her i Gaula må vi forholde oss til den naturlige vannstanden, snøsmeltingen og været. Det setter jeg pris på. Da må du legge opp fiskestrategien etter de naturlige forhold. Det gjør det hele litt ekstra krevende og spennende, sier han.
Fire fisker
Laksefisket i 2016 er på mange måter annerledes enn i de gode gamle dager. Da kunne man komme hjem fra en uka i elva med fiskefangster som fylte fryseren. I dag er det strengt regulert hvor mange lakser man kan ta med seg hjem. I løpet av en hel sesong kan man bare ta opp fire fisker, alle andre lakser som biter på kroken må slippes ut igjen.
- Det synes jeg er helt ok. Jeg er ikke på matauk når jeg står i elva. Det er opplevelsen, jakten på fisken som er spennende. Det kan også være fint å sette ut en laks man har hatt et basketak med. Opplevelsen av å få fisk er den samme som før. Hugget når den tar flua, kampen for å få den inn til land og bildene etterpå, gir meg mer enn å fylle fryseren med laks. Men jeg vet at mange er uenige med meg i dette, men dette er nå min mening, sier Jan Erik Granbo.
Dette er livet
I gapahuken nede ved elva sitter grunneier Siri Stav og ser på fiskerne som gjør seg klar til en lang natt med fluestengene. Helt siden august fjor har hun og Finn Roger Buan forberedt denne sesongen.
- Endelig. Nå kommer den beste tiden på året. Liv og røre, spenning og folk på gården helt frem til 31. august. Det er ikke snakk om å ta sommerferie så lenge fisket foregår. Dette er den aller beste tiden på året, og jeg bruker mye tid her nede ved elva. Det blir mange våkennetter for å følge med, sjekke at alle våre gjester har det fint og om de får fisk. Når anledningen byr seg, så svinger jeg gjerne stanga jeg også, sier hun.
Pølser og kaffe
Jan Erik Granbo har allerede fisket en stund nå. Mens Edvard Hatle fra Kongsberg og Stian Thorsen fra Oslo tar det litt roligere i starten. De griller pølser og nipper til kaffen i de siste minuttene før startsskuddet går. De skal fiske frem til lørdag, og regner med at det blir lite søvn de dagene de skal stå ved Gaulas bredd.
- Dette gir meg en enorm ro. Stå nede ved elva, slenge flua og bare se vannet flyte forbi. Men jeg legger ikke skjul på at håpet om at noe stort skal nappe i den andre enden av lina er viktig. Jeg var her ifjor også. Da fikk jeg en laks. Jeg håper på flere nå, men jeg regner med at jeg bare trenger en hånd når jeg skal telle opp, sier Stian før han tar med seg fluestanga og vader ut i elva.
Nattemørket senker seg, mens fiskere med tålmodighet av stål holder stand ute i elva. Gang på gang svinges fluestanga, gang på gang gjør den fjærkledde flua en ny svømmetur gjennom den strie elvestrømmen. Vi vet ikke om noen av disse karene har fått laks på kroken når dette leses. Men en ting er sikkert: De gir neppe opp med det første. Det er fortsatt lenge igjen til kalenderen og klokka har tippet over midnatt natt til 1. september. Og det er som Nils Arne Eggen sa i sin tid: "There is hope in a hanging snore".