– Jeg så på et bilde av Wenche Aleksandra i går. Det var så sterkt. Jeg så livet i øynene hennes.
Rektor Per Johan Blikeng var opptatt av at man må se framover, selv om de 150 elevene ved Hunn skole savnet en medelev da skoleuka startet 08.30 mandag morgen.
Sammen med elever, foreldre, kolleger, kommuneledelse og Wenche Aleksandras bestemor Irene Vanebo skapte de en fin stund i hallen i skolen, skriver Namdalsavisa.
Bevare barnet
– Skal vi slutte å leke? Skal vi slutte å være ute i snøen etter det som har skjedd? Nei, vi må fortsette å leke selv om vi er lei oss, sa rektoren.
Søndag kveld fortalte Blikeng at minnestunden ville være første skritt på veien mot hjelpe barna å forstå det uforståelige.
Det ble også arrangert minnestund i Skage kirke søndag kveld.
- Det vil prege oss alle, både voksne og barn
Gripende
Gjennom en sterk, personlig og gripende minnestund fortalte og viste han, sokneprest Anders Hammer og Wenche Aleksandras bestemor at veien videre er at de skal fortsette å være barn.
– Wenche vil at dere skal fortsette å være unger, fortalte rektoren til elevene.
De som var til stede fikk også høre en gripende fortelling fra Wenches bestemor som hadde med seg kosebamsen «Sissi».
– Det er sikkert mange av dere som tenker eller har tenkt på ting dere har sagt eller gjort mot Wenche. Ting dere kanskje angrer på. Ikke gjør det. Sånn er det å være barn, sa Irene Vanebo.
Det var andre barn som oppdaget jenta og fikk varslet voksne
– Ta vare på hverandre
– Det jeg heller vil dere skal gjøre for Wenche er at dere skal ta godt vare på søsteren hennes. Og så må dere huske på å ta vare på hverandre, la hun til.
Sokneprest Anders Hammer fortalte at det er naturlig at det man nå går gjennom er vanskelig, og at det er like naturlig å gråte som å le.
Ordfører: - Veldig, veldig trist
Vanskelig å sette ord på følelser
– Det kan være vanskelig å snakke om det dere føler. Jeg er 50 år og har øvd hele livet på å snakke om ting. Men også jeg synes det er vanskelig. Prøv likevel, rådet soknepresten ungene.
Den halvtimes lange minnestunden ble avsluttet med at alle sang «Vi tenner våre lykter når det mørkner». En sang den aktive friluftsjenta Wenche Alexandra var glad i.