15. juli ble det gjort kuppforsøk mot president Recep Tayyip Erdogan i Tyrkia. Mer enn 300 ble drept, og etter det har regjeringen tatt grep om makta.

- Jeg var hjemme i huset mitt like utenfor Ankara da kuppforsøket skjedde. Jeg hørte helikopter og fly, jeg hørte skyting. Neste dag dro jeg for å undervise ved universitetet hvor jeg er rektor. Det var stengt, som de fleste utdanningsinstitusjoner. Samtidig fikk jeg vite at det var utstedt arrestordre på meg, sier familiefaren som vil være anonym.

- Hadde familien min vært her sammen med meg, så kunne jeg stått frem i avisa med både navn og bilde, men så lenge kona og to tenåringsbarn er igjen så tar jeg ikke sjansen. Jeg frykter det kan skje noe med dem.

Mihriban Mazlum fra Trondheim opplevde kuppforsøket da hun dro på sommerferie til hjemlandet Tyrkia. Hun har skrevet et debattinnlegg om hvordan hun opplevde det.

Dro før politiet kom

Flere eksperter er bekymret for at Erdogan beveger seg i udemokratisk retning etter kuppforsøket. Et kuppforsøk Erdogan mener Fethullah Gülens bevegelse står bak. Gülen (75) er en muslimsk lærd som lever i selvpåført eksil i USA. Gülen-bevegelsen var viktig for å få Erdogan til makten, men siden har regjeringen rensket ut tilhengerne av bevegelsen. I redsel for at Gülen-tilhengerne skal etablere seg blant de offentlige ansatte har tyrkiske myndigheter sparket blant annet 15<-th->200 lærere og utdanningsansatte I tillegg har de bedt 1577 fakultetesledere si opp.

Erdogan legger skylden på kuppforsøket på Gülen. Men det foreligger ikke et fnugg av besvis for at Gülan hadde noe med kuppforsøket å gjøre, sier advokaten til den muslimske predikanten.

- Kun seks timer etter kuppforsøket hadde regjeringen en lang liste klar over personer som er uønsket, blant dem sto navnet mitt. Da jeg også fikk vite at jeg skulle arresteres rømte jeg. Jeg tok et fly til Oslo, og jeg gjorde det akkurat i tide. Dagen etter at jeg dro kom politiet hjem til huset mitt, der fant de bare min kone og våre to barn, sier familiefaren som fortsatt har passet sitt.

- Nå har de inndratt passene til de fleste akademikerne, men jeg dro før de rakk å gjøre det. Jeg er sikker på at passet mitt er kansellert nå, uten at jeg tør å teste det ut, sier tyrkeren som er muslim, men likevel brukte fredagen på å gå som pilegrim til Nidarosdomen, sammen med organisasjonen «En verden i dialog» som jobber for at muslimer, jøder og kristne skal prate sammen.

Vil ikke tilbake til Tyrkia

Familiefaren ser sliten ut, oppgitt. Han vet ikke hvordan fremtiden ser ut, men han vet han ikke vil hjem til Tyrkia igjen.

- Tvert jeg lander på tyrkisk jord, blir jeg arrestert. Det skulle vært greit, for jeg har ikke gjort noe galt, ikke noe annet enn å undervise. Men fengsles jeg får jeg ingen mulighet til å bevise at jeg er uskyldig, i Tyrka kan du sitte fengslet i årevis uten rettssak. Å være imot regjeringen er nok til å havne der, og som lærer er du ekstra utsatt. Det er kun lov å undervise i faget, det er ikke lov å uttrykke meninger eller starte diskusjoner med studentene. Hvis én student sier til regjeringen at min lærer er uenig med dere, så får læreren sparken.

Forrige uke sendte utenriksminister Børge Brende (H) og kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) et felles svarbrev til universitetsrektorene i Norge, hvor de uttaler sin bekymring for tyrkiske utdanningsinstitusjoner etter kuppforsøket. Statsrådene peker på at situasjonen er svært uoversiktlig, særlig innen høyere utdanning. I brevet skriver de: «Det er viktig at de akademiske miljøer i Tyrkia ikke blir varig skadet (...) Det store antallet suspensjoner gjør oss bekymret for det akademiske friheten i landet. Uten akademisk frihet er det ikke mulig å stille spørsmål ved etablerte sannheter og utvikle ny kunnskap».

Familiefaren og rektoren som sitter på en benk ved Vestfronten har lite håp for hjemlandet sitt.

- Det er ingen vestlige statsledere som har ringt Erdogan og gitt ham støtte. Nå er han sint, og da har jeg ikke tror på noen snarlig løsning. Nei, jeg tror ikke jeg noensinne skal tilbake til Tyrkia. Jeg vil søke politisk asyl i Norge, jeg vil skaffe meg et nytt liv i et fritt land. Som familiefar vil jeg det beste for mine barn, og det er ikke å la dem bli i Tyrkia. Nå vil familien bare komme etter. Det tyrkiske folk er gode folk, men mange er ikke utdannet. De skjønner ikke viktigheten av demokrati, menneskerettigheter og ytringsfrihet.

Asylsøkere får bli i Sverige

Amnesty kan ikke vurdere denne konkrete saken, men generalsekretær John Peder Egenæs sier det er risikabelt å være uttalt Gülen-tilhenger eller på andre måter opposisjonell i Tyrkia i disse dager.

- I Sverige får asylsøkere som har en forbindelse til Gülen-bevegelsen i Tyrkia bli inntil videre. Mer enn 15 000 mennesker skal ha blitt arrestert siden 15.juli, og opp mot 60 000 statlige ansatte skal ha blitt suspendert. Disse tallene er alarmerende, og sier noe om hvor presset situasjonen er i Tyrkia nå. Utdanningssektoren rammes særlig hardt av innstrammingene i kjølvannet av kuppforsøket. Mer enn tusen private skoler og utdanningsinstitusjoner har blitt stengt, og 138 000 elever har blitt overført til statlige skoler. Tyrkiske akademikere har fått reiseforbud, og akademikere som jobber i utlandet er kalt hjem. Også i tiden før kuppforsøket har aktivister, journalister og andre som er kritiske til det offentlige styret eller myndighetenes politikk stadig blitt kontrollert strengere av myndighetene. sier Egenæs og legger til:

- Det er viktig å straffeforfølge de som var ansvarlige for det brutale kuppforsøket som kostet rundt 300 mennesker livet. Men Tyrkia er forpliktet til å respektere menneskerettighetene i denne prosessen, og ikke fengsle folk som utøver dissens på en fredelig måte.

Ikke generell bekyttelse i Norge

Ankomststatistikken for juli viser svært få tyrkiske ankomster til Norge. UDI har så langt ikke behandlet en enste søknad om politisk asyl som har sammenheng med kuppforsøket i Tyrkia.

Derfor har norske myndigheter ikke laget noe generelt praksis-notat etter kuppforsøket og jakten på Gülen-tilhengere i Tyrkia.

- Dette har ikke vært noen aktuell problemstilling hittil. Vi tar stilling til disse sakene når de eventuelt kommer, og følger situasjonen i Tyrkia nøye, sier enhetsleder Bjørn Olsen i UDI til Adresseavisen.

UDI vil foreløpig heller ikke legge seg på svensk praksis, der alle asylsøkere som har en forbindelse til Gülen-bevegelsen i Tyrkia får bli inntil videre.

- Alle asylsaker vurderes individuelt. Dersom en asylsøker kan bli oppfattet å ha regimekritiske holdninger av tyrkiske myndigheter, herunder Gülen-sympati, vil dette bli tatt med i vurderingen, sier Olsen.

UDI avviser at det vil være følsomt eller problematisk å gi regimekritikere hos en Nato-alliert beskyttelse i Norge.

- Det har ikke betydning for utlendingsmyndighetenes vurdering av asylsøknader at Tyrkia er medlem i NATO, sier Olsen.

Ann Iren Bævre951 98 788ann.iren.bevre@adresseavisen.no