«Med hjertet i halsen» er tre dokumentarportrett av tre vidt forskjellige jenter i 12-årsalderen fra Russland, Sverige og Norge. Tre korte filmer er samlet til et variert, litt ujevnt, men interessant blikk på hvor forskjellig dans som lidenskap kan arte seg for unge jenter. Den russiske filmen om Nastya er dubbet, og får gjennom det litt «Tre nøtter til Askepott» over seg.
Bildene i det russiske avsnittet er ikke noe eventyr, men den strengeste historien av de tre, med ei jente som presses til tårer av instruktører og krevende karakter-regime. Det svenske avsnittet, om Ruth som drømmer om å bli cheerleader, er den beste filmen av de tre. Den evner best å fange ei jente og hennes miljø. Hanna Heilborn klarer å få Ruth Pahlbåck til å by på seg selv, og på sprudlende vis skildre veien mot svensk mesterskap i cheerleading.
Det sterkeste og mest følelsesladede avsnittet er Erlend E. Mos skildring av den 12-årige hallingdanseren Vilde Ellegaard Westeng og hennes vei mot landskappleik. Den filmen får en egen og litt annen dimensjon gjennom vakker skildring av forholdet mellom 12-åringen og hennes kreftsyke bestefar. Kontrasten mellom det strenge russiske øvingsregimet i første film og den norske jentas fortelling om at det tross alt finnes viktigere ting enn dans, gir en variert og noe sprikende helhet, som likevel blir en ganske fin dokumentar om unge jenter, tatt av dansen.