Private og profitt er helt nødvendig for en fungerende velferd. Uten det private initiativ blir tilbudet dårligere og dyrere. Selv de beste offentlige tjenester trenger konkurranse.

De siste ukene har vi hørt om hvor forferdelig velferdsprofitt er. Ikke minst er det ille at noen tjener penger på å drive barnehager.

Ingen skal tjene på noe som er finansiert av den skatten vi betaler. Det er visst også forferdelig å være kommersiell.

En kommersiell aktør er, sitert fra Wikipedia, en aktør som opererer i et marked for å skape fortjeneste.

En kommersiell aktør kan være en offentlig eid bedrift som opererer i det private markedet, eller en privateid bedrift som tilbyr tjenester til det offentlige.

Kravet til kommersiell drift er at virksomheten over tid genererer økonomisk overskudd ved kjøp og salg av produkter eller tjenester. Økonomisk overskudd over tid er som kjent en forutsetning for videre drift.

Les også debattinnlegget: Ikke visste jeg at kommunen mente en spesialskole egnet seg best for «slike som meg»

Det argumenteres med at private aktørers fortjeneste på velferdstjenester rammer de svakeste aller mest. I stedet for å argumentere politisk skal jeg bare vise til hvordan dette er i praksis.

De siste ukene har vår datter vært på PTØ-senteret på Hamar. Der får hun en trening som det offentlige ikke kan, eller vil, tilby. Det er til stor hjelp for Julie, og for mange andre som har cerebral parese.

PTØ-sentrene i Norge er bygget opp av foreldre med stor støtte av ungarere. Denne treningsmetoden kommer fra Ungarn, og det er fortsatt flest ungarere som er «konduktører», som de kaller trenerne.

Oppholdet betales selvfølgelig av det offentlige – av våre skattepenger. Jeg vet ikke mer om økonomien i dette, jeg bryr meg heller ikke om det. Jeg synes det er flott hvis de får noe ekstra igjen for å gi tilbud til en av de gruppene i samfunnet som ofte faller utenfor.

Til Hamar kjører vi med bil fra NAV, en bil omtalt her for noen uker siden på grunn av 15 måneders leveringstid. Vi betaler en egenandel for bilen, mens resten er skattepenger.

Les også debattinnlegget: Det er en underlig følelse å lese i avisa at vi ikke er de egentlige foreldrene til ungene våre

Her er det en linje av kommersielle aktører som har fortjeneste av skattepenger. Først den tyske produsenten av bilen, så følger den lokale leverandøren, deretter ombyggeren.

Men det stopper ikke der: Spesialstol og rampe kommer fra kommersielle aktører. Inne i bilen har vi vekselvis stor kjøredoning for bruk utendørs, kjørestoler for bruk hjemme og på skolen, gåstoler, vanlig rullestol, sitski for bruk i alpinbakken, elektrisk tandemsykkel for turer, løpesykkel for trening – og en stol for el-innebandy. Alt dekket av skattepenger.

Alle leverandørene er private, kommersielle, aktører som selvfølgelig har fortjeneste. Har de ikke profitt har de ikke råd til å utvikle nye produkter, og tilby stadig bedre hjelpemidler til funksjonshemmede.

Den største velferdsøkningen for funksjonshemmede de sist tiårene er kommet med hjelp av private aktører på utstyrsfronten. Det er vel heller ingen som mener at det offentlige skal produsere dette selv.

Les også kronikken: Hvem lyver om terrorberedskapen?

Det offentliges oppgave er å sørge for at det er konkurranse i markedet slik at produktene blir rimeligst mulig. Gjør det offentlige en god bestillingsjobb blir profitten begrenset. Det viktigste er uansett kvaliteten på tjenestene du får. Det er likegyldig om det er offentlig eller privat. Det er likegyldig om noen tjener på varer eller tjenester de tilbyr.

Konkurranse er viktig, selv om noen ser ut til å tro at det er umulig å gjøre noe både bedre og billigere samtidig. Konkurranse mellom flere aktører er en av de viktigste drivkreftene i utviklingen av det norske velferdssamfunnet.

Det gjelder både varer og tjenester. Det gjelder uavhengig om det er små barn, pleietrengende eldre eller funksjonshemmede.

Tilnærmet full utbygging av barnehager i Norge hadde ikke vært mulig uten privat initiativ. Nesten halvparten av alle barnehageplasser er private.

Jeg tviler på om barna, foreldrene eller de ansatte bryr seg særlig om hvem som er eierne, eller om eierne tjener penger eller ikke. Kvaliteten på tilbudet er det viktigste.

Hør våre kommentatorer og gjestene Jostein Grande og Ivar Vigdenes i denne ukas podkast som er en spesialutgave i forbindelse med Senterpartiets landsmøte i Trondheim.

Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter