Kommunen gikk med hele 235 millioner kroner i pluss i fjor sammenlignet med det som var budsjettert.

Den viktigste årsaken til de gode tallene er at kommunen går i pluss på selve driften av tjenester. Det betyr rett og slett at de har brukte mindre penger enn det som var satt av til en hel rekke tjenester, innen både helse, velferd, skole og psykisk helse og rus.

NB: Se hele lista over hvor kommunen går i pluss nederst i denne saken.

Les reaksjoner på denne saken her.

- Klarte ikke å ansette

Det største overskuddet ser vi innen helse og omsorg hvor de går 62,4 millioner kroner i pluss. Rundt 30 millioner av disse skyldes at kommunen ikke har klart å styrke hjemmetjenesten som planlagt. I tillegg går de til sammen 45 helse- og velferdssentrene i Trondheim totalt med 20 millioner i pluss.

- Det er beklagelig at vi ikke klarer å iverksette vedtatt politikk kjapt nok. Vi ønsker jo ikke å spare penger på dette, sier rådmann Morten Wolden.

Ansvarlig kommunaldirektør Helge Garåsen sier:

- Vi har åpenbart ikke gjort en god nok jobb i rekrutteringsprosessen for hjemmetjenestene. Vi ser at det er vanskelig å få tak i kvalifisert personell, sier Garåsen.

Kommunaldirektør Helge Garåsen.

- Hvordan rimer det at dere ikke bruker opp pengene deres når man samtidig ser at ikke alt er på stell i eldreomsorgen?

- Vi har ikke gjort en god nok jobb på hjemmetjenester, men på helse- og velferdssentrene ligger vi egentlig ganske bra an. Selv om det kan høres mye ut med 20 millioner i pluss, er dette svært lite fordelt på hver enkelt enhet, sier Garåsen.

Les også: Ble sittende med en kopp kaffe, to knekkebrød og en flaske urin til kveldsmaten

Sparer på utskrivingsklare

Ca. 13 millioner av de sparte helsekronene skyldes at kommunen har klart å ta imot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene raskere enn de hadde trodd.

- Når dere ser at dere styrer mot et stort overskudd på utskrivningsklare pasienter, burde dere ikke da kanalisere noen av disse pengene inn i eldreomsorgen? Det er tross alt de som tar imot pasientene som skrives ut?

- Det er veldig positivt at vi har klart å spare penger på utskrivningsklare, men dette er noe vi ikke får oversikt over før på slutten av året. Samtidig er det allerede lagt opp til en betydelig økning i ansatte i eldretjenesten, sier Garåsen.

Finansdirektør Olaf Løberg

Finansdirektør Olaf Løberg er dessuten opptatt av at kommunen skal holde seg til planen om å dreie eldreomsorgen over til mer hjemmebaserte tjenester:

- Derfor ville det vært feil av oss å binde opp disse midlene på tradisjonell måte i helse- og velferdssentrene, sier Løberg.

Garåsen melder at det nå ser ut som om rekruttering til hjemmetjenesten går bra.

- Vi har kunngjøringer ute, så får vi håpe at vi får nok kompetente folk, sier Garåsen.

Les også: Syke – fordi vi fortjener det?

Skole også i pluss

Også skolesektoren går i pluss, den med nesten 15 millioner kroner.

- Skolene gikk omtrent like mye i minus i 2015 som de gikk i pluss i 2016. Samtidig har vi aldri hatt bedre skoleresultater enn i 2016. Skoleledelsen har vært dyktig og lagt seg på rett side av budsjettstreken. De skolene som drev med mindreforbruk, vil få en del av de sparte pengene overført i 2017. De få enhetene som brukte mer penger enn budsjettert, får en innstramming, sier Løberg.

Innen kvalifisering og velferd går kommunen også med 17,3 millioner i pluss. Rådmannen forklarer det med mindre utgifter til sosialhjelp. I tillegg har Enhet for voksenopplæring (Evo), som gir opplæring blant annet til bosatte flyktninger, før gått i underskudd. Nå går de i pluss.

Innen psykisk helse og rus har de brukt 8,5 millioner kroner mindre enn det de hadde til rådighet.

Over målsetting på driftsresultat

Kommunens rekordresultat skyldes ikke bare at de går i pluss på tjenestene (totalt 141 millioner). De har også fått mer skatteinntekter enn de trodde (58 millioner), økt avkastning fra kraftfondet (46 millioner) og økte flyktninginntekter (26 millioner).

Netto driftsresultat ser nå ut til å bli 704 millioner for 2016. Politikerne har vedtatt en målsetting om at driftsresultatet bør ligge mellom 2 og 2,5 prosent av driftsinntekter. Nå ligger de an til å passere 5 prosent, altså langt over vedtatt målsettingen.

- Resultatet ble bedre enn forventet, slik det ble i de fleste kommuner i år. Nå kan vi styrke disposisjonsfondet, som har vært for lavt over flere år, sier Wolden.

Fondet var på ca. 550 millioner ved årsskiftet, mens det er ønskelig med ca. 680 millioner, ifølge Wolden. Fondet er en buffer hvis man går i underskudd, det er en økonomisk krise eller renta øker fort.

- Under finanskrisen måtte vi redusere bemanningen kraftig. Med et godt fond kan man møte denne typen endringer. Nå nærmer vi oss nivået vi vil ligge på, sier Wolden.

2016-resultatet er det beste på minst åtte år.