Miljøpakken: Frem til nå har avtalen bare omfattet Trondheim kommune, fylkeskommunen og staten. Den nye byvekstavtalen vil ha trolig gjelde et langt større område og omfatte flere kommuner.

Blant kommunene som blir invitert til forhandlinger om den nye avtalen er blant annet Stjørdal, Malvik, Melhus, Skaun, Orkland og Indre Fosen. Hvor mange kommuner som faktisk blir med i den nye avtalen til slutt, er derfor ikke klart.

- Vi er positive i utgangspunktet, men avventer forhandlingene. Dette handler jo om å få mest mulig ut av hver krone. Formannskapet jobber nå med fullmakt før forhandlingene, sier Stjørdalsordfører Ivar Vigdenes (Sp).

Adresseavisen vet situasjonen er den samme i flere andre kommuner i Trondheimsregionen.

Ønsker flere kommuner

- Trondheim har sagt klart fra at vi ønsker flere kommuner med i avtalen. Vi vil nok trenge noen runder, men dette er noe hele Trondheimsregionen er tjent med og midlene som kommer må gagne hele regionen, sier varaordfører i Trondheim, Ola Lund Renolen (MDG).

Han deltok sist torsdag på et møte i Oslo sammen med representanter fra samferdselsdepartementet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet, for å få informasjon om arbeidet med den nye byvekstavtalen. Renolen forteller at det under møtet ble lagt stor vekt på arealutnyttelse. Målet er fortetting rundt kollektivakser og kollektivknutepunkter, for å gjøre det enkelt å reise. Derfor er kollektivtrafikk et sentralt punkt i fremtiden.

- Det viktige er at vi får på plass parkeringsløsninger og gode effektive systemer, slik at det er enkelt å pendle, enten du reiser fra Støren eller Nardo, sier han.

Ønsker flere med. Varaordfører Ola Lund Renolen (MDG) sier det er et klart ønske fra Trondheim å få med flere nabokommuner.

Gulrot og pisk

Renolen er forberedt på en omfattende prosess, der kommunene vil være opptatt av hva det betyr for egne innbyggere. Signalene fra staten er også at det ikke kommer mer penger derfra, selv om det blir flere kommuner i prosjektet. Dermed hardner kampen om midlene som finnes.

- Dette er snakk om å gå på med gulrot og pisk. Hvor mye man får ut avhenger helt av hva man legger i potten. Det er ikke bare snakk om populære prosjekter, men også bompenger og kostnader, som ikke tidligere har vært der, mot at man får midler til å bygge infrastruktur, sier Renolen.

I Stjørdal bekrefter ordfører Ivar Vigdenes at de er spente på hvilke muligheter som ligger i avtalen for deres del.

- Vi ser på tiltak som kan være med på å få ned antallet kjørende. Tiltak rundt Stjørdal stasjon, vil være prioritert fra vår side, blant annet en undergang under jernbanesporet, som gjør mange flere parkeringsplasser tilgjengelig i området som kalles Grustaket, sier Vigdenes.

Positivt avventende. Slik beskriver stjørdalsordfører Ivar Vigdenes (Sp) stemningen i Sjørdal før forhandlingene om byvekstavtale.

Han er skeptisk til å gjøre diskusjonen om soneendring mellom Stjørdal og Malvik til en del av byvekstavtalen, der flere har signalisert at driftstilskudd til kollektivtrafikken kan brukes til å få ned billettprisen på reiser mellom de to kommunene.

Vil diskutere kollektivtrafikken

Leder for hovedutvalg for transport i Trøndelag fylkeskommune, Per Olav Skurdal Hopsø (Ap), sier kommunene som er invitert har mange felles interesser. Han sier det nå er viktig å finne ut hva som skal legges inn i avtalen fremover. I dagens avtale ligger muligheter for å finansiere en rekke ulike prosjekter med veier, gang- og sykkelstier og kollektivløsninger. Det siste vil rolig også være et sentralt punkt i den nye byvekstavtalen.

- Det skjer store investeringer i metrobusser og nye fossilfrie busser, men fylket skal ikke bare ha fokus på Trondheim. Da er det viktig at vi løfter drift av kollektivtrafikken inn i avtalen, sier Hopsø, og fortsetter.

- Vi jobber med kryssingsspor og elektrifisering av Trønderbanen. Det er viktig at vi får gode jernbaneløsninger på plass både sør og øst for Trondheim. Vi når ikke nullvekstmålet med bare buss som transportmiddel.

Ikke mer statlige penger

Totalt ligger det 66,4 milliarder kroner i statlige penger på bordet. Dette inkluderer alt fra veisatsinger til andre prosjekter i byområdet. Selv om flere går med i den nye byvekstavtalen ligger summen fast. Hopsø viser til at det også vil være opp til kommunene å bidra med midler eller tiltak selv.

- Det kom kraftige signaler under møtet om at det ikke kommer mer penger. Beskjeden var; «Dette er ingen milde gaver fra staten», dersom flere ønsker å være med må de også være med på spleiselaget, sier han.

- Den bekymringen jeg har er at prosessen har litt for stort tempo. Det er en stram tidsplan. Vi skal selvfølgelig anstrenge oss, men skal vi få til en reell og god prosess er det viktig at alle får eierskap til dette. Da må vi bruke tiden godt, sier leder for hovedutvalg for transport, Per Olav S. Hopsø.

Han viser til at det nå ikke er noen konkurranse mellom de ulike storbyregionene. Det er ingen gevinst på å være først ute.

- Jeg tror det er viktig at vi er tydelige på hva vi legger i potten og hvordan vi skal nå målene, sier han.

Han viser til at signalene fra staten er at nullvekstmålet er ufravikelig. Det ble under møtet presisert flere ganger. . Men dersom man lykkes i å redusere biltrafikken går også inntektene ned. Han utfordrer staten til å legge inn en premie dersom dette lykkes

- Nedgang i biler vil gi reelt mindre penger i pakken. Da bør staten se på mulighetene for å komme med en form for finansiering, sier Hopsø.