Og kor finn du politikeran, surpeisan og kverulantan. Idealistan og sutreran, hobbypoetan og kommunikasjonsrådgiveran? Kor finn du dem all sammen på et brett? I konversasjona kor all får rett?
Du finner sikkert noen av dem på Tre Små Kineseres «Café Yé Yé», men alle er de å finne i avisenes debattspalter. Og den som trodde de var en utdøende rase, tar heldigvis grundig feil. Debatt ser ut til å bli et stadig viktigere stoffområde i mediene. Onsdag ga Aftenposten ut et eget debattbilag. Under vignetten «Det Norge egentlig mener» publiserte de (nesten) alle innleggene de fikk i løpet av et døgn. Det ble 32 sider og en tydelig markering av at avisdebatten lever i beste velgående. Jeg tror vi trenger den talerstolen.
Tre ulike debattinnlegg har vist at de gjør rommet større for hva som er lov å mene. Denne uka skrev NTNU-sosiologen Arve Hjelseth kronikken «Skidager bør stoppes» i Dagbladet. På reaksjonene skulle en tro Hjelseth mente at all bruk av ski burde forbys. Det var selvsagt ikke det han mente. Men bak den spissformulerte tittelen hadde han flere gode poeng. Kan skolen forvente at alle elever på få timers varsel står klar med nysmurte ski, godt humør og appelsin i sekken?
Les intervjuet med Arve Hjelseth: Vil stoppe skidager
Selv tilhører jeg den gruppen av befolkningen som har lite positive erfaringer med ski. Ikke liker jeg det og ikke behersker jeg det (det henger gjerne sammen). I tillegg vet jeg litt om det å ha dårlig råd og gå med gammelt, brukt utstyr som de andre ungene i klassen lo av. Men hadde jeg våget å utfordre den norske skimoralismen av den grunn? Neppe. Hjelseth ga meg troa på at det er mulig å leve gode liv uten ski på beina. Men det handler om mye mer enn om man liker ski eller ikke. Han stiller spørsmål ved sannheter vi ofte tar for gitt. Ikke sjelden er det små, hverdagslige tema som vekker mest engasjement.
Den debattsaken som har vakt mest harme i Trøndelag det siste halve året, var teaterregissør Nina Westers hjertesukk over trønderrocken. DDE, Åge og Hans Rotmo tar for mye plass, skrev hun, og snart var helvete løs. Er det noe man ikke skal kødde med i Trøndelag, så er det trønderrock. Hvem var nå denne teaterregissøren «med hodet og rævva full av offentlige penger» (sitat Bjarne Brøndbo) til å uttale seg? De sterke reaksjonene på innlegget viste at hun tråkket på en øm tå. Men når den verste skyttergravskrigen hadde lagt seg, dukket både den ene og den andre opp i debatten. Resultatet ble etter hvert ganske så konstruktivt. Men for at vi skulle komme dit måtte noen brøyte vei. Det ble Nina Wester.
Les intervjuet med Nina Wester: Trønderrocken er for dominerende
En som ikke er redd for verken ømme tær eller å banne i kirka er samfunnsdebattanten Dordi Skuggevik. Nylig skrev hun innlegget «Håkon Gullvåg og Håkon Bleken – begge gjør meg syk!». Mange reagerte på at Adresseavisen trykket et innlegg som i realiteten slaktet to av våre største kunstnere. Nå har Skuggevik rett nok en stil som kan gi hvem som helst bakoversveis. Likevel har hun poeng som får oss til å tenke. Vier vi enkelte kunstnere for mye plass? Svaret er ikke nødvendigvis gitt, men det krever mot å stille spørsmålet. Når det først er stilt og de skarpe ordene fordøyd, er det mulig å diskutere mer fordomsfritt. Det krever ofte litt store bokstaver å vekke oss. Du skaper ikke debatt av formuleringer som «vi må satse på» og «det er en utfordring at».
I debatten er vi ofte flokkdyr. Vi mener det samme som flertallet og deltar gladelig i det samme hylekoret på Facebook. Som en klok kollega av meg nylig sa: Det krever mot å kaste den første stein. Det krever derimot ikke mye mot å kaste stein nr. 1352. De fleste av oss nøyer oss med det. I den store majoriteten er det behagelig å være. Det skal de ha, Arve Hjelseth, Nina Wester og Dordi Skuggevik. Flokkdyr er de så visst ikke. Det koster litt, men er så verdifullt.
Er det noe vi trenger mer av i trauste Trøndelag, så er det flere «hår i suppa».
---
Les også kommentaren: Noe er galt i politiet
Hør Adresseavisens kommentatorer på podcast: «OmAdressert» oppsummerer nyhetsuka
Politisk redaktør, Tone Sofie Aglen, kommentator Terje Eidsvåg og sportskommentator Kjetil Kroksæter møter journalist Harry Tiller til refleksjoner rundt alt fra den amerikanske nominasjonskampen, norsk utlendingslov, VM og World Cup i Granåsen og den nye norske storfilmen «Birkebeinerne».
Slik lytter du
Du kan lytte og abonnere på podkasten «OmAdressert» via mobil eller iPad på iTunes via denne linken.
Vil du høre «OmAdressert» på din datamaskin kan du gjøre det ved å klikke på denne linken eller ved å klikke på bildet nederst i denne artikkelen.