Med flotte tegninger og taktiske utspill har Ole Wiig og hans støttespillere tatt kontrollen over debatten om Nyhavna.
Arkitekt Ole Wiig har de siste månedene lagt alle de sentrale premissene for debatten rundt Nyhavna. I avisen har han presentert sine forseggjorte tegninger, hvor kajakkpadlere flyter dovent langs moderne boligkomplekser i glass og tre: Velkommen til fremtiden! I ryggen har Wiig en heiagjeng av tunge, private næringsaktører som Heimdal Eiendom, Dora og Tobb. Disse aktørene vil først og fremst utvikle, bygge og tjene penger. Slik er næringslivets enkle logikk: Jo flere boliger som tillates reist på Nyhavna, jo mer penger i kassa.
Wiigs tegninger har voldsom appell: Se, så fint det kan bli! Det er ingenting galt med et privat initiativ. Eller to, som i dette tilfellet: Ett vidløftig på julaften (24 000 flere innbyggere på Nyhavna!) og ett justert (15 000 flere innbyggere på Nyhavna!), presentert på dagen for politisk behandling av kommunedelplanen. Likevel er det våre folkevalgte politikere som skal og må bestemme. I motsetning til Wiig, er de pliktig til å ha flere tanker i hodet samtidig. I saken om Nyhavna er de pliktig til å sørge for at avgjørelsen om den nye bydelens utvikling blir tatt på bakgrunn av noe mer enn private aktørers økonomiske interesser.
Les også: Flertallet vil ha flere boliger på Nyhavna
Flere ting peker i motsatt retning: Et relativt pompøst forslag fra privatpersonen Ole Wiig om at «Trondheim bystyre har som ambisjon å gjøre Trondheim til Europas mest attraktive by», ble raskt plukket opp av Høyre, lett omarbeidet og vedtatt i bystyret i februar – uten at det ble konkretisert hvem byen skal være attraktiv for. Samtidig har debatten om Nyhavna dreid raskt bort fra hvordan området skal endres (med de lett forutsigbare innvendingene fra industrivennlige LO-topper), til hvor mange boliger det er mulig å få plass til.
Les også: Har funnet plass til tre ganger flere innbyggere enn rådmannen foreslår (Pluss)
Ole Wiig og hans støttespillere har ikke bare lagt premissene for debatten, men påvirker den helt konkret: Når politikerne skal behandle kommunedelplanen i bygningsrådet, fremstår allerede rådmannens forslag om boliger til 5000 innbyggere som håpløst utdatert. Wiig får nemlig plass til tre ganger så mange! Trondheim vokser. Folk trenger hus - og utbyggere trenger folk. I det minste er utbyggerne avhengig av at 70 prosent av boligene blir solgt, slik at byggelån kan utbetales og spaden settes i kaibetongen. Modernisering er uunngåelig. Men å være skeptisk til Nyhavna-prosessen, er ikke å være reaksjonær. Det er å være sunt kritisk, en holdning som hadde kledd politikerne i denne byen godt.
Les også: Havneinspektøren rykker ut (Pluss)
Det blir boliger på Nyhavna. Hva slags type boliger, er imidlertid usikkert. Å tro at de vil være billige, er nok å lukke øynene for historien. Hvorfor skal eiendomsaktører selge topp moderne leiligheter med fjordutsikt til underpris? Marked er marked. Men politikk er også politikk. Argumenter om sosial boligbygging ble også fremført da TMV-tomta sto på spill. Men hvem har råd til å bo på Nedre Elvehavn i dag? Hvordan skaper man en bydel som rent faktisk er vital og levende? Det bør politikerne tenke på.
Ole Wiigs tegninger er medrivende og flotte. Men de folkevalgte må ta grep dersom Nyhavna skal bli noe annet enn en trondhjemsk kopi av norske enklaver på den spanske solkysten. Der bare pensjonister med penger vil trives.