Den britiske forfatteren Alex Garland har på film så langt markert seg godt som manusforfatter til tre filmer av Oscar-vinner Danny Boyle, hvorav særlig originalmanusene til «Sunshine»(2007) og «28 Days Later»(2002). Hans imponerende regidebut står ikke tilbake for noen av dem.
45-åringen har både hatt manus og regi på «Ex Machina», som sannsynligvis er et av årets best skrevne og spilte sci-fi-drama. Domhnall Gleeson viser at han kan mer enn å være kompis med Harry Potter. Han spiller en datakoder som blir plukket ut av sin eksentriske sjef til å teste ut en intelligent robot han har utviklet.
Filmen utspiller seg i et hi-tech-fort i ødemarka, hovedsakelig mellom to menn og en kvinnelig robot. Oscar Isaac gjør en ny forbløffende filmrolle som søkemotormogul i ferd med å revolusjonere kunstig intelligens. Gleeson (sønn av den irske gigantskuespilleren Brendan) er kledelig motspiller til roboten Ava, isende godt tolket av det svenske stjerneskuddet Alicia Vikander.
En fascinerende, spennende vri på menneske/maskin-dramaet matches med stilig design og et mektig, kledelig lydspor av Portisheads Geoff Barrow og Ben Salisbury, mest kjent for å ha orkestrert David Attenborough-serier på BBC.
«Ex Machina» er smart, velskrevet, særdeles godt spilt og lekkert anrettet. Det er sjelden å møte en menneskelig thriller med robotteknologi som er minst like god på drama som på teknikk, enda bedre på stil enn action.
Steven Spielbergs undervurderte «Artificial Intelligence: A.I.» fra 2001 er en av filmene som har nærmet seg tematikken best, før denne. «Ex Machina» er strammere, mer jordnær i tilnærming, utspekulert god i utførelse.
