Jeg tror at privatbilens plass og rolle i bykjernen vill bli kraftig redusert. Vi vet at om vi skal skape det levende og attraktive bymiljøet vi higer etter som innbyr til kaféliv, rolige handleturer eller koselige aftenpromenader langs byens gater så må privatbilene bort. I dag er de mest suksessfulle og attraktive delene av Midtbyen Nordre gate og Thomas Angells gate (bilfrie gater). For dem som frykter at byer blir ødeland om bilbruken begrenses bør åpne øynene å se hvordan noen av Europas mest suksessfulle bymiljø nettopp består av store sammenhengende områder uten privatbilbruk. Vi har et ansvar for å redusere utslippene som kommer fra persontransport, både klimagassutslipp og lokal forurensing må reduseres om vi skall kunne kalle oss en miljøvennlig og grønn by.

LES PÅ PLUSS: AUF vi ikke ha en mur rundt Midtbyen

Store områder av Midtbyen må stenges av for privatbilisme, miljøvennlige drosjer må overta for dagens bensin- og dieseldrevne, buss og trikk må gis store trafikale fortrinn og vare-transport må effektiviseres og optimaliseres. Dette er fremtiden. Enten mine medAUFere i bystyret ønsker det eller ikke.

Personlig ønsker jeg ikke en bymur rundt Trondheim (det får holde med Skansen og Marinen). Men kanskje burde en gjøre det som er gjort i mange andre byer (store og små) i både Øst- og Vest-Europa, det bør kanskje settes opp bomstasjoner på Skansen, Elgeseter bru, Bakke bru… etc. Så vidt jeg vet trenger Miljøpakken mer penger. Det indre av Midtbyen, mellom Prinsens gate og Kjøpmannsgaten bør gjøres om til bilfri sone (unntak for kjøring til egen eiendom og nødvendig nyttetransport). Dette er ikke en bilfri by, men det er en begynnelse. På sikt må det være en plan for å utvide med nye gater og soner innen resten av området mellom Skansen og Nidelven. Så våkner vi kanskje om 10-15 år og finner ut at ingen lengre savner tiden da bilene stod i sentrum av byen.

Jeg må si at jeg ikke liker at det fra mine partifeller kommer sarkasme og hersketeknikker om symbolpolitikk rettet mot dem som etter min mening burde være våre allierte. I språkbruken, og det provoserer, velger Julie å lene seg på Høyre og Helleland. Jeg hadde vært mer komfortabel om AUF hadde valgt å støtte seg på SV eller MDG. Jeg husker godt tilbake til 2008 når vi som da var i AUF kjempet gjennom det som skulle bli grunnlaget for miljøpakken i Arbeiderpartiet.

Nå er tiden inne for å gå til neste steg. Kamerater, som sosialdemokrat og AUF-medlem oppfordrer jeg dere til å bli en tydeligere stemme – dere må være partiets salt, en kritisk og progressiv kraft.