Kontraster er alltid pirrende i musikk, kanskje er det derfor vi lar oss overraske såpass når tilsynelatende muntre Astrid S dykker stadig lengre ned i musikalsk mørke. Den tidligere Idol-deltakerens første singel kom overrumplende på de fleste, som til da hadde sett på henne som countrypopartist. På «Hyde» fortsetter hun med en krysning mellom r&b, dubstep og elektropop av det dunkle og nattlige slaget.
Inspirasjonen fra The Weeknd blir stadig tydeligere, men aller mest minner låten kanskje om musikken fra LA-artisten Jhene Aiko, som har vokst seg stor gjennom debutalbumet «Souled Out» (2014) og vokalspor for giganter som Drake, Kanye West, Chris Brown og Big Sean.
Det er nemlig ikke energi og vokalakrobatikk som settes i høysetet her, men derimot kjølig sedate, men glassklare vokallinjer. Produksjonen fra Lido sender tankene til den legendariske og mystiske stilskaperen Burial, som for snart ti år siden for alvor brakte dubstep ut av undergrunnen. En stor kompliment, selv om det også indikerer at den ikke har et revolusjonerende lydbilde i 2015.
Men det låter overbevisende og det henger sammen, stemme og produksjon kler hverandre. I likhet med «2AM» er «Hyde», i sin mangel på monster-hook og lettvinte løsninger, ingen åpenbar hitkandidat. Som forgjengeren har den imidlertid evnen til å snike seg innpå og ta bolig i hodet ditt, og etter tre-fire runder folder den seg ut for alvor.
- Astrid virker som ei usedvanlig kul og morsom jente
Ikke minst meisler «Hyde» i sterkere grad ut en artistisk identitet, den er bedre skrevet, sunget og produsert - og ikke minst er den enda mer mystisk og mørk. «2AM» var ikke bare et stilmessig blaff, her drar hun det enda lengre og tilfører enda mer substans.
«Hyde» er rett og slett en lekker låt, umåtelig lovende på alle vis.
Anmeldt av VEGARD ENLID