Ap-ledelsen prøvde å virke optimistiske, men kroppsspråket deres røpet hvor dårlig det egentlig står til.
De lignet smått på et brudepar der de kom skridende inn til sin egen pressekonferanse, men oppførte seg mer som de skulle i sin egen begravelse. Tirsdag oppsummerte partileder Jonas Gahr Støre det siste halve året for Arbeiderpartiet sammen med nestleder Hadia Tajik og partisekretær Kjersti Stenseng. – Jeg har tro på at Arbeiderpartiet vil løfte seg, sa Støre. Det er populært å gi Ap råd om dagen. Her er i så fall ti problemer partiet må ordne opp i. NB: Lista er ikke uttømmende og kan lett gjøres lengre.
1. Dype personkonflikter: Selv om partiledelsen bedyret at de arbeider godt sammen, er det nesten så man så lygarkorset bak ryggen. Det er åpenbart at konfliktene holder på å rive partiet i fillebiter. Nesten daglig kan vi lese lekkasjer fra partiets indre liv i mediene. Det handler som regel om hvem som kjefter på hvem, hvem som støtter hvem og ikke minst hvem som dolker hvem i ryggen. Så lenge følelsene er så sterke, klarer ikke partiet å konsentrere seg om politikk. Det er alltid maktkamper i et parti, men nå er det så alt for tydelig at folk ikke vil hverandre vel.
2. Metoo-spøkelset: Metoo er ferdig, vi har konkludert i alle sakene, sa Støre på pressekonferansen. Men punktum er på langt nær satt. Sårene er på ingen måte leget. Ingen ville snakke om elefanten i rommet. En elefant som for øvrig er på turne i Trøndelag denne uka. Skal partiet komme på beina, må situasjonen rundt Giske roe seg – på begge sider. Giske kommer neppe til å bare forsvinne.
NYSGJERRIG PÅ TRØNDERSK POLITIKK? Hvetebrødsdagene er over for nye Trøndelag
3. Lederstrid uten kandidater: Det snakkes nå om svakhetene til partileder Jonas Gahr Støre som om det var en lederstrid i partiet. Problemet er at Ap har ingen andre åpenbare lederkandidater enn Støre nå. Da er det bare destruktivt å bryte ned den eneste lederskikkelsen partiet har. Enten må man slå ring rundt den partilederen man har, ellers må man peke på en ny.
4. Opposisjonslederen: Jonas Gahr Støre kunne kanskje blitt en utmerket statsminister, men virker ubekvem som opposisjonsleder. I dag virker det som Ap lar seg stresse av Senterpartiet, SV og Rødt, og dilter etter dem i sak etter sak. Arbeiderpartiet må finne ledertrøya og bli det ledende opposisjonspartiet.
5. Vinglete: I flere saker framstår partiet vinglete og uklart. Ikke minst gjelder det i innvandringspolitikken. Mens store partilag etterspør en rausere innvandringspolitikk, høres partiets innvandringspolitiske talsmann Masud Gharahkhani tidvis ut som lillebroren til Sylvi Listhaug. Støre surrer det hele til med å si at det er bare sånn de snakker i Drammen. Og i en underlig lingvistisk utgreiing om at rettferdig egentlig er det samme som streng.
LES OGSÅ KOMMENTAREN: KrFs kamikaze-prosjekt
6. Kartet stemmer ikke med terrenget: På forrige landsmøte holdt Støre en fantastisk tale. Problemet var at det bildet han tegnet av det norske samfunnet, stemte dårlig med virkeligheten. Skal partiet løfte seg politisk, må de skape et bilde av samfunnet som folk kjenner seg igjen i. Er det for eksempel slik at folk opplever at franchiseavtaler i dagligvarebransjen gjør arbeidslivet hardere?
7. Mister grepet om storbyene: Ved forrige valg vant Ap valget i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø. Det har vært viktige maktbastioer for partiet. Nå viser målinger at Ap kan miste makta i alle de fire storbyene, av ganske ulike årsaker. Å gjenvinne i alle fall noen av byene vil være svært viktig for partiet.
8. Fattig på profiler: Der det popper fram talenter og potensielle framtidige partiledere bak hver stein i Høyre, virker Arbeiderpartiet påfallende fattig på profiler. Det må komme opp flere som profilerer partiet enn Støre og Tajik. Selv om flere av stortingsrepresentantene jobber godt, deriblant helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol fra Nord-Trøndelag, må partiet bredde seg ut. Det er for tynt i rekkene i dag.
LES FLERE KOMMENTARER FRA TONE SOFIE AGLEN HER
9. Bedre rådgivere. Det er åpenbart at Jonas Gahr Støre ikke har levd hele sitt liv i Arbeiderpartiet. Han kjenner ikke partiet ut og inn, og forstår ikke alle kodene. Spørsmålet er om han har gode nok rådgivere til å fylle ham ut og gi ham det han trenger. Flere, deriblant VGs Hanne Skartveit, har påpekt at han har for svake og/eller uerfarne rådgivere rundt seg.
10. Mangler glød: Jonas Gahr Støre, en glitrende retoriker og en gang det nærmeste man kom en politisk rockestjerne, virker tam og uinspirert. Han overlot til nestleder Hadia Tajik å gjøre rede for partiets seire i opposisjon. Skal han få andre til å tro på partiet, må det som et minimum se ut som han tror på partiet selv.