1. februar er det 70 år siden henrettelsen av Henry Oliver Rinnan. Tausheten og hemmeligholdet har kanskje bidratt til at konspirasjonene om henrettelsen har levd helt fram til i dag
Kristiansten festning 1. februar 1947: Den dødsdømte Henry Oliver Rinnan ble ført fram til retterstedet like før klokka 04.00.
Han hadde fått bind for øynene og var bundet fast, men det kom ingen store følelsesutbrudd, heller ikke mens presten vekslet noen ord med den dødsdømte.
Med faste håndgrep og alvorlig mine festet konstituert stadsfysikus Carl Viggo Lange den hvite lappen på Henry Oliver Rinnans bryst. Henrettelsen ble fullbyrdet ved skyting kl. 04.05. Liket ble kremert samme dag.
Fikk du med deg denne kronikken: Hva gjør vi når nyhetsbildet preges av kamper om fakta?
Drap og tortur: Henry Oliver Rinnan vil for all ettertid være en av de fremste representantene for nordmenns forræderi og svik i okkupasjonsårene. Og med god grunn; med tette bånd til det tyske sikkerhetspolitiet i Trondheim bygget han opp en organisasjon som til slutt talte over 60 medlemmer.
Flere hundre ble torturert og over 80 mennesker ble drept som følge av Sonderabteilung Lolas virksomhet, av mange kalt Rinnan-banden.
Selv ble Rinnan dømt for 13 drap og flere titalls tilfeller av tortur. Han ble dessuten stilt til ansvar for at omkring ett tusen norske motstandsmenn- og kvinner ble arrestert og sendt i fengsler og fangeleirer i Norge og på kontinentet under de verste vilkår.
Les også debattinnlegget: Vanlig norsk mager kost førte til at jeg ble 120 kg. Nå spiser jeg det ekspertene sier er farlig, og har fått et nytt liv!
Henrettelsene: Henrettelsen av Rinnan var bare en av mange. I alt ble 10 av Rinnans hjelpere dømt til døden, mens to av dem senere ble benådet. Dette sier mye om omfanget og alvorlighetsgraden av forbrytelsene som ble begått av Rinnans gruppe.
Henrettelsene ble vanligvis utført av en avdeling bestående av 10 menige og en befalingsmann som, ifølge en instruks fra juli 1945, skulle bestå av «øvede skyttere som er minst 25 år gamle».
Henrettelsene skulle skje på morgenen etter at domfelte hadde fått beskjed om at straffen skulle fullbyrdes, og skulle bli gjennomført med gevær eller karabin på fem meters hold. To av våpnene skulle imidlertid være ladet med løsammunisjon.
Etter at døden var inntrådt, skulle liket bli kremert. Hvis domfeltes pårørende forlangte det, ville asken blir utlevert for bisettelse. Etter hver skyting skulle sporene fjernes.
Instruksen om henrettelsene var unndratt offentlighet. Ingen andre enn representanter fra offentlige myndigheter fikk være til stede, fotografering var ikke tillatt, og de tilstedeværende hadde taushetsplikt.
Fikk du med deg denne kommentaren: Vil du akseptere at det tar over ett år for å få levert en vare eller tjeneste du har krav på?
Konspirasjoner: Tausheten og hemmeligholdet har kanskje bidratt til at konspirasjonene om henrettelsen av Rinnan har levd helt fram til i dag.
Rinnan kan selv ha bidratt til å så tvil om myndighetenes vilje til å fullbyrde dommen. Gjennom hans kartlegging av kommunister mente han selv at han satt på verdifulle opplysninger som ville være interessante for de allierte.
Andre har tvilt på at Rinnan faktisk ble henrettet på Kristiansten festning. I et intervju i Adresseavisen fra 1994 hevdet Rinnans bror, Tor Ingar, at det «er et stort spørsmål om Henry virkelig ble avrettet på Kristiansten». Antydningene ble avfeid av Kjell Sørlie i samme avis.
Oppslaget i mediene ble etter hvert så belastende at tidligere stadsfysikus Carl Viggo Lange tok kontakt med daværende kriminalsjef Harald Moholt ved Trondheim politikammer for å fortelle hva som virkelig skjedde.
Et kort notat fra telefonsamtalen fra 1994 ført i pennen av Moholt selv ligger i arkivet etter Trondheim politikammer på Dora. Her kan vi blant annet lese at Carl Viggo Lange festet en hvit lapp på brystet til den dømte, og at «noen av de andre i banden var krakilske, men ikke han». Eksekusjonen ble «gjennomført mens de sto og så på».
Til tross for forsikringer fra svært sentrale kilder har teorien om at Rinnan ikke ble skutt på Kristiansten levd videre; så sent som i januar 2015 kom et stort oppslag i Trønder-Avisa med nye spekulasjoner. Kan dette ha skyldtes manglende tilgang på håndfast dokumentasjon?
Dette debattinnlegget er lest over 150.000 ganger: Jeg må fraråde alle å bli helsefagarbeider. Yrket er rett og slett en stor bløff
Henrettelsesprotokollen: Dokumentasjon på henrettelsen er lett tilgjengelig. Den godt bevarte henrettelsesprotokollen fra 1947 som ligger hos Statsarkivet på Dora er signert av politimesteren, fengselspresten, fylkeslegen og stadsfysikus, refererer kort til dramaet på Kristiansten festning og gir et tydelig bilde av hendelsesforløpet:
Aar 1947 den 1. februar ble dommen over Henry Oliver Rinnan, dømt til døden for forbrytelser mot strl. § 86 m. v. ved Frostating lagmannsretts dom av 20 september 1946, fullbyrdet ved skyting. Eksekusjonen fant sted kl. 4.05 i ansvar av politimester Østerberg, fengselsprest Ofstad, fylkeslege Næs og kst. stadsfysikus Lange. Dødsattest er utferdiget av stadsfysikus Lange. Liket ble kremert samme dag.
I sin bok fra 1948 om Henry Oliver Rinnan kalte Jon Lyng, som var aktor under Rinnan-saken, okkupasjonsårene for «Forræderiets epoke».
Henrettelsen av Henry Oliver Rinnan var derfor viktig i oppgjøret med det totalitære voldsregimet som kom med den tyske okkupasjonen, og som nordmenn tok aktivt del i.
Hør våre kommentatorer snakke om alternative fakta, journalister og kokkekamp
Les flere debattinnlegg på adressa.no/meninger
Følg Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter
