Norske Skog har gått fra krise til krise de siste årene. Treforedlingskonsernet var en gang et lokomotiv i norsk økonomi, med en verdi på godt over 20 milliarder kroner. I dag er børsverdien om lag 150 millioner kroner.

Konsernets problem er stor gjeld etter omfattende oppkjøp av utenlandske papirfabrikker og at det har satset ensidig på produksjon av avis- og magasinpapir. I mai var den rentebærende gjelden på 6,4 milliarder kroner. Selv Norske Skogs styreleder Henrik Christensen, snakker nå åpent om konkursfare.

LES OGSÅ: Misligholder lån

Ifølge Dagens Næringsliv utelukker ikke statsminister Erna Solberg at staten kan komme til å bidra for å avhjelpe krisen, først og fremst for å redde papirkonsernets to norske fabrikker. Kursen på Norske Skog-aksjen steg kraftig på børsen onsdag formiddag etter statsministerens uttalelser.

LES OGSÅ: Regjeringen vurderer krisehjelp

Konkursfare: Selv om papirfabrikken på Skogn gjør det godt, er Norske Skog-konsernet i dyp økonomisk krise. Også styrelederen snakker nå om faren for at treforedlingskonsernet kan gå konkurs.

Regner på å overta

Norske Skog eier åtte fabrikker, to av dem i Norge; på Skogn og i Halden. Papirfabrikken på Fiborgtangen på Skogn i Levanger er et heleid datterselskap av Norske Skog. Selv om morselskapet er i krise, hadde fabrikken på Skogn i 2016 et overskudd på 141 millioner kroner. Alle de tre maskinene som produserer avispapir gikk for fullt i fjor. Spørsmålet som ansatte, skogeiere og mange andre stiller seg akkurat nå er hva som blir fremtiden for papirfabrikken på Skogn, hvis Norske Skog går konkurs.

LES OGSÅ: Rekordresultatet hadde vært enda bedre uten brexit

Fra kilder som sitter tett på krisen i Norske Skog får Adresseavisen opplyst at det er aktører som vurderer å gå inn som eiere i de norske fabrikkene, hvis morselskapet går over ende. Hvem disse aktørene er og hva planene går ut på, vil de ikke opplyse.

- Det er helt sikkert flere som regner på dette nå, sier Are Oust, førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen i Trondheim.

Are Oust, førsteamanuensis ved NTNU Handelshøyskolen i Trondheim.

Fabrikk også i fremtiden

Oust og Rolf Røtnes, daglig leder i konsulentselskapet Samfunnsøkonomisk analyse, mener det med stor sannsynlighet vil foregå treforedling på Skogn også i fremtiden.

Rolf Røtnes, daglig leder i Samfunnsøkonomisk analyse.

- Hvis Norske Skog går konkurs, står likevel fabrikkene der. Eventuelle nye eiere kan overta fabrikkene uten å slite med gjelden til Norske Skog. Fortsatt drift vil naturligvis være bra for ansatte og for skogeierne som leverer massevirke. Skogeiere kan eksportere tømmer for eksempel til Sverige og Tyskland, men det vil utløse høyere transportkostnader, som til syvende og sist må betales av skogeierne, sier Røtnes.

- Krever omstilling

Røtnes, som tidligere har fulgt treforedlingsbransjen tett, har likevel et viktig «men» i sitt fremtidsscenario for fabrikkene på Skogn og i Halden:

- Jeg tror videre drift på en aller annen måte vil kreve omstilling av deler av produksjonen, og omstilling er dyrt. Prosessindustri, treforedling inkludert, er mer kapitalintensiv per arbeidsplass enn noen annen næringsvirksomhet. Dette vil gjøre omstilling for Norske Skogs fabrikker mer kapitalkrevende enn det vil være for mer arbeidsintensiv virksomhet, sier Røtnes.

Treforedling krever store og svært kostbare maskiner. Røtnes sier at han ikke vet hva en eventuell produksjonsomlegging vil koste.

- Tre har mange muligheter

- Hvorfor må fabrikkene omstilles?

- Det globale forbruket av tre og papir øker. Problemet for Norske Skog er at de lager avispapir av treet. Derfor blir konsernet utfordret av den digitale revolusjonen. Også salget av avispapir øker i noen land, for eksempel i India, men det hjelper ikke Norske Skog som har tyngden av sine kunder i Europa der forbruket av avispapir går ned. Derfor kan det hende at fabrikkene bør satse på flere produkter enn avispapir. Det er et vell av bruksmuligheter for tre. Alt som plast brukes til i dag, kan erstattes av treprodukter. Spørsmålet er bare hva det vil koste å omstille til nye produkter.

LES OGSÅ: Må forhandle mer med kreditorene

- Feil strategi

Røtnes og Are Oust mener begge at Norske Skog i sin tid valgte feil strategi da de satset på avis- og magasinpapir.

- Ledelsen i Norske Skog så ikke for seg virkningen av den digitale revolusjon, som reduserer etterspørselen etter avispapir. Der Norske Skog satset ensidig på avis- og magasinpapir, valgte de svenske og finske aktørene innen treforedling å satse på flere produkter. Selv om ikke andre produsenter var mer forutseende, medførte likevel produktvalget at de ikke er blitt like hardt rammet av den digitale medierevolusjonen, sier Røtnes.

Fra tømmer til papir: Norske Skogs papirfabrikk på Fiborgtangen på Skogn er en stor kjøper av tømmervirke.

- Da strategien ble lagt for nesten 20 år siden, satset de på feil type produksjon. Det kan hende at en eventuell ny eier av fabrikken på Skogn vil satse på andre produkter, men det er vanskelig å se for seg at fabrikken og området den står på kan brukes til andre ting enn treforedlingsvirksomhet, sier Are Oust.

- Hvem kan det være som vurderer å overta ved en eventuell konkurs?

- Det kan være flere. Det er alltid noen som finner frem kalkulatoren og regner på slike situasjoner. Det kan være konkurrenter, finansselskaper eller private equity (privat kapital med aktive eiere, journ.anm.). Det kan også være lokale aktører, sier Are Oust.

Allskog kan ikke

Allskog, som eies av skogeiere i Midt- og Nord-Norge, er en av de største eierne i Norske Skog. Styreleder i Allskog, Eilif Due, sier til Adresseavisen at Allskog ikke har penger til å være med på eiersiden i et nytt selskap dersom morselskapet i Norske Skog går konkurs. Due er også styremedlem i Norske Skog.

- Allskog som selskap har i dag ikke midler til å være med på en stor industriell satsing. Vi må konsentrere oss om omsetning av tømmervirke, sier Eilif Due.