Et økende antall narkohandler foregår i et rettslig tomrom på mørke nettsteder. Politiet må få ressurser til å møte «cyberkrim».

I artikkelserien om «Det mørke nettet» har Adresseavisen avslørt at norske nettverk har stått for 5500 handler med sterke narkotiske stoffer på ett år. Dette får foregå helt uten innblanding fra politiet. Her er sjansen for å bli oppdaget mye mindre enn for den langingen som tradisjonelt har skjedd på gateplan.

Det mørke nettet er et eget område på internett som ikke blir funnet av søkemotorer. For å komme inn på dette nettet kreves egen programvare som anonymiserer brukernes trafikk på nettet. Narkohandlere har tatt denne delen av nettet i bruk, og kan utføre store transaksjoner uten at det er sporbart for politiet. Narkotikaen betales ofte i bitcoins, digitale «penger» som ikke legger igjen samme type spor som vanlige transaksjoner.

Posten er blitt ufrivillig narkokurer. På det norske markedet sendes stoffene med vanlig A-post som ikke kontrolleres. Norske narkonettverk er storleverandør av rusmidler via posten til rusbrukere over hele verden. Også denne «eksporten» får foregå langt unna politiets eller tollvesenets kontroll, fordi utgående post fra Norge vanligvis ikke blir kontrollert.

På dette skjulte markedet er det oppstått en egen rettstilstand, sier lederen i Norsk narkotikapolitiforening, Lars Holmen. Dette er alvorlig. Sjansen for å bli oppdaget og straffet er minimal hvis man handler på det mørke nettet.

For politiet er det en målsetning å holde tritt med kriminaliteten på internett, såkalt «cyberkrim». Våre reportasjer tyder på at det er de kriminelle som ligger fremst på dette området. Kripos er i ferd med å styrke sin kapasitet når det gjelder internettbasert etterforskning. Også politiet i Sør-Trøndelag har styrket sin kompetanse på dette området, ifølge politimester Nils Kristian Moe.

Men dette er neppe nok. Tollvesenet kontrollerer postforsendelser inn til landet, mens den innenlandske handelen foregår uten å bli oppdaget. Vi ønsker i utgangspunktet ikke mer overvåkning. Men det bør være mulig å finne ordninger som kan åpne for kontroll av innenlandske postsendinger. Her må politikerne på banen.