- Vi skal sammen med Fortidsminneforeningen, som eier stedet, sette ned en prosjektgruppe hvor vi skal løfte frem Olavshaugen som et minnested mot nasjonaljubileet.

Det sier fagsjef og førstekonservator Heidi Anett Øvergård Beistad ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter (SNK).

- Stiklestad har en veldig sterk symbolkraft, og har igjen og igjen opp gjennom historien blitt brukt til å oppnå ulike politiske ambisjoner, understreker hun.

Spelet har det historiske suset, de storslåtte tablåene, hestene, barna, spenningen, amatørene, de gripende enkeltscenene

- Blitt brukt i tusen år

Det var fullt hus i auditoriet på Stiklestad fredag da Beistad dro de historiske linjene tilbake til 1030, og snakket om bruk og misbruk av historien.

- Historiebruk er ikke noe som dukket opp på 1800-tallet. Den første som egentlig tar i bruk Stiklestad er Olav den Helliges sønn, Magnus den gode. Noen år etter farens død velger han å dra hit sammen med Kalv Arnesson, som var med på å drepe faren. Han gjør det for å se hvor det skjedde, for å få en klarere forståelse for hvordan det kunne skje, og for å konfrontere sin fars drapsmann. Magnus den gode bruker stedet for å understreke sitt poeng. Han innleder egentlig en tradisjon som har pågått i tusen år ved at man oppsøker Stiklestad med en mye større ambisjon enn å besøke en slagslette i Verdal. Man kommer hit for å spre stedet, og bruke det til inntekt for sitt eget politiske prosjekt. Man bruker historien, sier Beistad.

Les også: Stiklestad bør doble besøkstallet mot 2030

NS og Stiklestad – en og samme fortelling

Det mest kjente eksemplet på denne type historiebruk er unektelig Nasjonal Samling (NS) og deres veldig sterke og aktive bruk av Stiklestad fra 1934 til 1945.

- NS brukte mange symboler. For det første har vi solkorset som NS i sin propagandalitteratur ofte kaller for Olavskorset. I starten brukte de den gamle Olavsstøtta for at den var så kjent som en markør. De brukte Olav gjennom å si at Quisling var Olavs arvtaker, de bruker Stiklestad som sted generelt ved å komme hit. Etter hvert samlet de alle disse symbolske uttrykkene i ett monumentet som gjør det helt åpenbart for alle historien om Stiklestad og historien om Nasjonal Samling egentlig er en og samme fortelling.

Les også: - Stiklestad bør fortsatt være et felles løft og et nasjonalt ansvar

Strippet for all symbolikk

Nasjonal Samling bygde et enormt anlegg på Stiklestad under krigen. Det er snakk om en tre meter bred trapp med 29 trappetrinn og en ni meter høy bauta, i tillegg til et svært relieff, med en talerstol og ringmur rundt som omfavner hele haugen.

- Det var mange som sa at det var et flott anlegg selv om det politiske innholdet i det ble opplevd som dypt problematisk. Hele monumentet ble knust bortsett fra bautaen som var så stor at den ble strippet for all symbolikk, veltet, knekt og gravd ned på stedet.

Beistad sier det aldri har vært snakk om å gjenreise bautaen.

- I det øyeblikket man snakker om en delvis avdekking så kommer debatten om den skal gjenreises. Denne debatten har blitt så polarisert som den bare kan bli når du tar de to tyngste symbolhistorier i Norge, 2. verdenskrig og Stiklestad, og smelter dem sammen.

- Vi nærmer oss nasjonaljubileum i 2030 og det vil øke fokuset på Stiklestad i enda større grad enn før. Et viktig perspektiv for oss er at vi snakker om mer enn krigshistorien. Vi må ha med hele tidsspennet. Skal du forstå hvorfor NS var på haugen her så holder det ikke å starte med 1934.

Les også: - Viktigere enn noen gang å forhindre krig

- Må ha et tusenårig perspektiv

Beistad mener man skal snakke om Olavshaugen i et tusenårig perspektiv.

- Hvis du ikke har et tusenårig perspektiv så skjønner du heller ikke enkelthistoriene. Hvis du ikke vet hva som har skjedd her før så skjønner du ikke hvorfor Nasjonal Samling var her heller. Det er først når vi finner det overordnede grepet at vi kan bestemme oss for hvordan vi forteller delfortellingene, og i den sammenhengen skal vi fortelle hva vi gjør med NS-bautaen.

Beistad ber oss om å ikke kalle den en nazibauta.

- Det er viktig å kalle den en NS-bauta for å understreke at dette er norsk bruk av norsk historie.

- Hva mener du bør skje med den?

- Jeg har ikke bestemt meg ennå om den bør avdekkes. Det viktigste vi gjør nå er å snakke om NS-bautaen.

- Det mest kjente eksemplet er unektelig Nasjonal Samling (NS) og deres veldig sterke og aktive bruk av Stiklestad fra 1934 til 1945, sier fagsjef Heidi Anett Øvergård Beistad. Foto: Leif Arne Holme
Det var fullt hus i auditoriet på Stiklestad fredag da fagsjef Heidi Anett Øvergård Beistad ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter dro de historiske linjene tilbake til 1030, og snakket om bruk og misbruk av historien. Foto: Leif Arne Holme