Forvandlingen er slående. Før var bilen hellig, nå vil alle ha den bort.

På 70-tallet tråkket jeg rundt på en sykkel uten gir og med klistremerket «Bilfri by» på bakskjermen. Jeg måtte snike meg fram mellom stillestående bilkøer og osende lastebiler. Bakklandet var en nedstøvet trafikkmaskin, bilfri by en virkelighetsfjern utopi og sykkelfelt et ukjent fenomen. Syklister i bytrafikken var en utdøende rase.

Førti år senere sykler flere tusen til jobben, bilfri by blir diskutert i bystyret og det settes av flere hundre millioner kroner til gangstier og sykkelveier. Vi skal få «supre» busser, og det skal bli attraktivt å velge et annet transportmiddel enn bilen.

Så å si alle partier har blitt enige om at buss, syklister og fotgjengere skal prioriteres, en utenkelig tanke for noen tiår siden. Nå er det fiaskostemning og mild depresjon hos politikerne fordi biltrafikken ikke reduseres like fort som planlagt. Selv om bilfri by ble for drastisk for flertallet i bystyret høsten 2015, er hovedkursen tydelig. En gang iblant kan det kjennes som om verden likevel går fremover.

Les også kommentaren "Åtte grunner til at bilkjøringen fortsetter"

På folkemøtet onsdag kveld er bilfri by igjen på agendaen, sammen med superbuss og transport generelt. Den dramatiske tittelen «Kampen om Trondheim» skaper muligens assosiasjoner til en krigsskueplass, men temperaturen kan i alle fall bli høy. Med i debatten på Byscenen er eiendomsutvikler Ivar Koteng, som sa han ble «så provosert at øreflippene gløder» da bilfri by sist ble diskutert. Han mente at vi tar livet av byen med slikt tull.

Tiltak for å begrense biltrafikken i sentrum har alltid vakt motstand og bekymring, helt fra Nordre ble gågate i 1971 til Bybrua for ikke lenge siden ble stengt for biler. Begge deler har gått helt fint. Bilfri by, gjennomført på en klok måte, er en spennende visjon som ikke trenger å legge byen død, tvert imot.

Les også lederen "I fremtidens byer vil bilen bli overflødig"

Hvor skal bilene kjøre? Hvordan skal folk komme seg til og fra jobb? Hvordan skal vi i det hele tatt regulere trafikken og ordne transporten her i byen? Dette har vært hete debattema i Trondheim i minst fem tiår. Det har vært noen tøffe slag, så merkelappen «Kampen om Trondheim» kan ha noe for seg. Striden om Bakklandet ble utløst av at politikerne ville ha en hovedvei, kalt Bakklandstangenten, tvers gjennom det som den gang var en nokså forfallen trehusbebyggelse. Senere kom endeløse diskusjoner om «Nordtangenten» (Nordre avlastningsvei) over Brattøra. Den første tangenten er alle glade for at vi slapp, den andre er alle glade for at vi fikk.

Les også kommentaren "Hva skulle vi gjort uten politikerne?"

Bakklandet ble reddet til ettertidens begeistring, avlastningsveien over Brattøra, og ikke minst tunnelene på begge sider, har virkelig levd opp til ordet «avlastning». Takket være denne veien er nesten all gjennomgangstrafikk og tungtrafikk borte fra Midtbyen. Samtidig fikk vi en fantastisk fjordpromenade på kjøpet. Den gamle spaserturklassikeren «Brattøra rundt» har fått et nytt liv.

De to eksemplene viser at fornuften gjerne seirer til slutt, selv om det kan sitte langt inne. Ofte kan vi få inntrykk av det motsatte, og vi i mediene elsker å trekke fram tabbene. Det går an å lage lange lister med riving av historiske hus, monsterbygg på ulike tomter, nedleggelse av trikken og altfor spredt boligbygging. Og ennå er det lenge til den utdaterte Sluppenbrua får avløsning. Likevel, det meste i trafikken er blitt mye bedre.

Les også lederen "Ungdommen mer konservative enn foreldrene"

Det finnes knapt saker som vekker mer debatt enn sykkel, bil, buss og alt som har med trafikk å gjøre. Bomringen har gått fra å være et forhatt ran av bilister til en akseptert finansiering av nødvendige tiltak. Velger du å kjøre bil inn i byen, må du finne deg i å betale. Miljøpakken vekker ikke lenger særlig stor forargelse hos andre enn de mest prinsippfaste Frp-ere.

Nå handler det om superbussen. En fremsynt og nødvendig omlegging av kollektivtrafikken eller et feilslått kostnadssluk? Budsjettene sprekker, superbussen får ikke eget felt, og passasjerene må bytte buss. Kanskje blir dette også bra til slutt. Det får vi bedre belyst på møtet onsdag kveld.