I august i fjor ble ti personer fra ulike strøk av Norge satt på land langs Altevatn i Troms. Konseptet var enkelt; klar deg selv på det du finner i naturen. Den som holder ut lengst har vunnet konkurransen.

Deltakerne fikk en liten sekk med helt grunnleggende utstyr, som kniv, snøre og kroker, presenning, kniv og en øks. Til sammen ti gjenstander var beholdningen. Underveis skulle de dokumentere oppholdet, slik at det faktisk var mulig å lage en realityserie.

Sist vinter var Jens Kvernmo tre måneder alene i Sylan.

Ante ikke at vi var to

Før fredagens sending på TV 2 Zebra og tiende episode i serien, sto to deltakere igjen; Svein (61) fra Rogaland og Jens (31) fra Ogndal utenfor Steinkjer. Blåbærene er spist, høsten et faktum og bjørka som sto grønn for en måned siden har tatt høstfargene på.

- Jeg ante ikke at vi var bare to igjen. Jeg hadde sett for meg at jeg antagelig måtte være ute i villmarka i tre måneder for å vinne, forteller Jens Kvernmo.

I kveld er han hjemme i Ogndal for å feire seieren, som han har holdt hemmelig i ett år.

- Ta oss med tilbake, hvordan var det å bli overlatt til seg selv på denne måten?

- Det verste var usikkerheten. Båten kom én gang i uka, og jeg visste aldri om jeg var sistemann eller ikke. Konkurransen ble et helt nytt element som jeg ikke var forberedt på.

- Ikke bunnsulten

- Hva med sulten?

- Jeg hadde egentlig ganske mye mat, tror jeg fikk like mye fisk som de andre til sammen. Kanskje jeg var heldig med plassen, men samtidig - jeg liker å tro at jeg kan utnytte naturen og terrenget jeg er i. Jeg var selvfølgelig sulten, men ikke sånn bunnsulten.

- Du har gått ned over 15 kg, hva spiste du i løpet av en dag?

Skal vi se, jeg spiste en halvliter blåbær til frokost og litt mer på formiddagen, og forsøkte å spise proteiner (fisk) til middag og kvelds.

- Gammen din var imponerende, med ovn og pipe til og med?

- Ja, der kunne jeg hatt dans. Men neida, den var fin og holdt meg varm og tørr. Jeg var ikke våt og kald en eneste gang under oppholdet.

- Hvordan takler du ensomheten, med bare et videokamera å snakke til?

- Det er tøffere enn folk tror. Det er lett å sitte i sofaen hjemme og tenke at det der ser da greit ut. Og så lenge man har mat og sola skinner er livet bra, men når ting ikke går som de skal og det butter i mot - det er da man må hente fram den mentale styrken.

- Hva gjør du da?

- Jeg tenker det er lov å gå i kjelleren og deppe litt ei stund, men så må jeg si til meg selv at jeg er heldig som kan holde på sånn. Alle kan ikke det, jeg er priviligert. Det handler om å snu situasjonen til noe positivt.

- Bestefar er forbildet

- Hvem har lært deg alt du kan?

- Jeg har vokst opp med jakt og friluftsliv, men har dratt det litt lenger enn de andre. Sikkert lenger enn foreldrene mine ønsker også, selv om de nok har fått litt mer innsikt i hvor mye dette betyr for meg etter hvert. Nå er de litt stolte også. Jeg jobbet i Forsvaret og fikk en god skole på friluftsliv der. Bestefaren min på 86 er jaktkameraten min, han jakter fortsatt og er mitt store forbilde på det.

- Tror du presset fra kompisene dine, som nærmest forventet at du skulle vinne, bidro til at du holdt ut?

- Absolutt. De hjalp meg fram, det ville vært flaut å trekke seg. Niklas (Dyrhaug), en av mine beste kompiser, hjalp meg mentalt. Jeg så ham for meg flere ganger underveis. Det var helt uaktuelt å gi seg. Jeg hadde fått bank dersom jeg hadde tapt.

- Du fikk utslett på handa, med blemmer som væsket. Var det allergi?

- Ja, det ble for mange småsår, og for mye fisk.

- Så ytrefileten forsvinne

- Du er jeger, og en dag så du en elgokse løpe 20 meter fra deg?

- Elgoksen, ja. Da så jeg ytrefileten forsvinne bak trærne. Skikkelig kjip følelse, nesten som å snuble før målstreken.

- Hvilke naturopplevelser hadde du underveis?

- Det var ikke det rikeste dyrelivet rundt oss, men jeg fikk med meg mange soloppganger og solnedganger. Vanvittig fint. En dag fikk jeg besøk av rypejegere inn i campen også, og måtte takke nei da de ville gi meg rype.

- Du jukser ikke?

- Nei, det er helt uaktuelt.

- Trodde det var lureri

- Så kommer faren din. Hundene kjenner deg ikke igjen, og du ser litt forvirret ut selv også?

- Jeg luktet sikkert ikke nyslått blomstereng. Men jeg er der i min boble, og brukte sikkert et halvt minutt før jeg skjønte at det var faren min med hundene mine. Det stemte ikke for meg at de skulle hente meg - det var jeg som skulle komme og møte dem. Jeg visste heller ikke at vi var bare to igjen, og jeg trodde først det var et slags besøk. Da de sa at jeg hadde vunnet trodde jeg det var lureri.

- Hva betyr det å vinne?

- Det betyr veldig mye, jeg liker å tro at jeg kan dette livet.  Det er ikke mange ganger jeg kan stille i en konkurranse, så når jeg får muligheten blant mange andre friluftsmennesker, så betyr det veldig mye. Det var veldig rørende.

- Bilen, hva skjedde med den?

- Den sto hos produksjonsselskapet, og ble hentet og solgt da jeg kom hjem fra turen i Sylan i vinter.

- Et siste spørsmål - drar du damer på dette, Jens?

- Hehe, nei. Jeg er fortsatt ungkar, så det har ikke fått noen forløsende effekt så langt. Men jeg takker ikke nei til dameselskap på tur.

For han har selvfølgelig nye turer på gang allerede, villmarkens sønn fra Ogndal.

Jens Kvernmo (31)fra Ogndal har vært tirsdagskongen på tv i høst. NRK viser en serie i seks episoder fra et 3-måneders opphold i Sylan sist vinter. Foto: tv2