Det sier kommunalrådene Marek Jasinski (Ap) og Geirmund Lykke (KrF).

I hele sommer har debatten om kommunens utbyggingsplaner på Øya rast. Høringssvar vitner om massiv motstand, kulturpersonligheter har rast mot planene og på lederplass har Adresseavisen vært negative. Politikerne som går inn for planene har ment at de ikke får slippe til med forklaringer på hvorfor Nidarø må være stedet for en ny storbyhall fordi alternativene som er lansert ikke er gjennomførbare. Så vi tok dem på ordet, og ba dem vurdere alternativene til den omstridte planen om å bygge en ny storbyhall på Nidarø.

Dette er alle sakene om Trondheim Spektrum de siste månedene

– Det er viktig at folket vet hvilket begrenset handlingsrom vi egentlig har. Det er økonomien som avgjør hva vi kan gjøre og hva vi ikke kan gjøre. Ingen er vel uenige i at det ideelt sett hadde vært ønskelig å bygge en ny hall et annet sted, men vi opererer innenfor en økonomisk virkelighet som begrenser valgene våre, sier Geirmund Lykke.

– Til syvende og sist handler dette om finansiering. Vi har en låneramme å forholde oss til. Alternative løsninger er vurdert – ingen av dem lar seg gjennomføre, sier Marek Jasinski.

Alternativ 1

Bygge en ny storhall et annet sted

La Trondheim Spektrum stå som i dag

Geirmund Lykke:

– Det er behov for å klargjøre ordet «storhall». Hvis vi bare snakker om å bygge det foreslåtte nybygget et annet sted har vi samtidig delt opp arealene og avviklet mulighetene for store messer. Derfor er dette ingen god løsning. Dersom vi snakker om et komplett anlegg på størrelse med dagens haller pluss storhall blir de økonomiske utfordringene store. Byggingen av en slik storhall uten idretten vil jeg anslå koster opp mot en milliard kroner. Kommunen kan ikke stå bak en slik investering og drift. Det vil gå på bekostning av de kommunale tjenestene vi driver i dag. Jeg har ikke registrert at det finnes realistiske planer for å finansiere en slik hall ved hjelp av private investorer.

Marek Jasinski:

– Vi har sett på denne muligheten. Investeringene og driften vil ikke være økonomisk forsvarlig. Det er ingen privat interesse for å finansiere prosjektet. Ingen av tomtene kommunen eier er aktuelle eller store nok. Sorgenfri-tomta er for eksempel for liten, andre alternativer ligger langt unna sentrum eller har for dårlig kollektivtrafikk til å tjene dette formålet. Kostnadene ved å drive to haller på ulike steder vil også være for dyrt.

Geirmund Lykke:

– Jeg ser at Ole Petter Bjørseth i Kjeldsberg Eiendom er en av dem som snakker varmt om å legge den til Sluppen. Det som mange glemmer er at Kjeldsberg neppe har tenkt å gi kommunen denne tomten gratis. Kjøp av en slik tomt vil koste mange millioner kroner som kommunen må finne dekning for, og det betyr at vi må kutte ut andre investeringer. Vi eier allerede tomta der Trondheim Spektrum står i dag.

De to legger vekt på at uansett alternative løsninger så må to av hallene ved dagens Trondheim Spektrum utbedres. Takkonstruksjonene i hall A og C er så dårlige at de må stenges dersom det kommer store snøfall. En slik utbedring vil i seg selv koste 100 millioner kroner. Dersom Trondheim Spektrum ikke utvides med tre nye hallflater så må også kommunen bygge disse et annet sted for å møte behovet idretten har. Det vil også koste mange millioner kroner.

Alternativ 2

Ikke bygge messe- og konserthall

Pusse opp og modernisere dagens Trondheim Spektrum

Marek Jasinski:

– Ap har gått til valg på å bygge flere haller for idretten, og det skal vi gjøre. Messene er viktige for næringslivet, de besøkende legger igjen store summer og dette skaper arbeidsplasser. Skal vi samtidig få til en stor konserthall er vi helt nødt til å samlokalisere denne med annen virksomhet for å benytte kapasitet og forsvare investeringene.

Geirmund Lykke:

– Messene er viktige for Trondheim, de skaper betydelige inntekter for hele kommunen, for hotellene og restaurantene. Hver gang de store messene arrangeres legges det igjen 50 millioner kroner i byen. Ved bare å renovere Trondheim Spektrum, og ikke utvide slik planene er i dag, vil vi ikke få store nok arealer til å møte etterspørselen til messearrangørene, og de vil flytte sine arrangement til andre byer. Noen mener de godt kan flytte, men jeg mener messene er et viktig bidrag til byens næringsliv, som vi må sørge for at fortsetter.

Både KrF og Ap mener at en by som Trondheim trenger en konserthall som kan ta imot store internasjonale artister. De mener byen har behov for en slik hall som kan brukes hele året når utescenene er uaktuelle.

Alternativ 3

Rive Trondheim Spektrum og gjøre om Nidarø til boligområde

Bruke pengene fra tomtesalg til å bygge et annet sted

Geirmund Lykke:

– Rådmannen gjorde en utredning på dette i 2011. Da ble planene lagt bort fordi det ikke var økonomi i å gjøre Øya om til boligområde og etablere en storbyhall et annet sted. Kostnadene ved å rive, flytte og bygge på nytt dagens anlegg ble den gangen beregnet til 600 millioner kroner. Prisen i dag ligger nok vesentlig høyere – kanskje opp mot en milliard kroner. I tillegg kommer prisen på storhallen på om lag 500 mill. Etablering et annet sted betyr kostnader ved riving, kjøp av ny tomt og bygge tre erstatningshaller for å komme opp på det nivået som Trondheim Spektrum vil ha etter ombyggingen vi går inn for.

– Skal man finansiere dette ved tomtesalg på Øya vil det bety at det må bygges tett og høyt her. Jeg registrerer at Per Ø. Nylander mener kommunen kan frigjøre opp til 600 millioner gjennom tomtesalg. Rådmannen har sagt at man må inn med 700 til 750 nye boliger på et samlet areal som tilsvarer Trondheim Spektrum og Trondheim stadion (40+20 dekar) for å utløse en inntekt på 400 millioner kroner. Nylander mener det er mulig å bruke bare området Trondheim Spektrum står på (40 dekar) og utløse 600 millioner kroner. Det er et stort sprik som jeg er skeptisk til. Rådmannen mener det i så fall må bygges mellom seks-åtte etasjers bygg på Øya, mens Nylander sier det holder med tre etasjer. Jeg fester mest lit til rådmannens beregning.

Marek Jasinski:

– Dette har vi fått utredet av Rådmannen, og økonomien gikk ganske enkelt ikke opp. Det er heller ikke helt uproblematisk å bygge ut området med boliger. Boligområder vil legge mer beslag på Øya som friluftsområde enn det idrettshallene gjør. Det er en risiko for at vi privatiserer de flotte grøntområdene på Øya hvis vi bygger 850 boliger der. I tillegg vil dette gjøre utfordringen med trafikk på Øya vanskeligere.

Alternativ 4

Gjøre Øya om til park

Bygge idrettshall, messehall og konserthall et annet sted

Marek Jasinski:

– Trondheim kommune eier tomta på Nidarø, det har vært idrettsaktivitet der siden 1900, og idrettshall siden midten av 60-tallet. Hver uke er det over 7000 barn og unge som trener der. Trondheim Spektrum er det viktigste anlegget for breddeidrett i hele byen. Jeg har ennå ikke sett et eneste alternativ der finansieringen er realistisk som erstatter dette viktige anlegget et annet sted. Det er ikke økonomisk gjennomførbart å etablere et tilbud for idrett, kulturliv og store messer et annet sted, og samtidig etablere park på Øya. Jeg har heller ikke sett noen partier ta til ordet for dette.

Geirmund Lykke:

– Økonomien i et slikt prosjekt er helt urealistisk. Etableringen av ni håndballflater, kontorlokaler og en konserthall et annet sted, uten noen inntekter fra dagens tomt på Nidarø, er umulig å bære for kommunen. Det vil bety investeringer i størrelsesorden på to nye sykehjem, i tillegg kommer utgiftene til drift hvert år. Det betyr at kommunen må kutte i tjenestetilbudet på mange områder. Dessverre er det ingen private rikinger som har sagt at de er villig til å legge en milliard kroner på bordet for å bygge park på Øya og flytte Trondheim Spektrum et annet sted. Kommunen må og skal gi et tilbud til idretten som i dag holder til på Nidarø, og jeg mener det også er viktig å ta vare på messearrangørene og kulturlivet. Har man det utgangspunktet så er det helt urealistisk å tenke seg at Trondheim Spektrum kan flyttes og at man kan bygge en park på området.

– Det er svært viktig for meg å understreke at jeg ikke er tilhenger av å bygge den nye hallen uten at planene forbedres. Dette gjelder utforming og høydevirkning, trafikksituasjonen i Klostergata og grøntbeltet langs elva, sier Lykke.