På flukt: Det hamrer på dørene våre. Det står folk der i dyp nød. Vi må hjelpe dem først. Det er Trondheim kommune sin plikt, skriver artikkelforfatteren. Daglig tar tusenvis av flyktninger seg inn i EU over den 175 kilometer lange grensen til Ungarn. Foto: Darko Bandic, Ap

Svaret er nei. Jeg er levende opptatt av innovasjon og entreprenørskap. Som teknologioptimist er jeg overbevist om at vi i Trøndelag sitter på flere uutnyttede gullgruver i blant annet NTNU og SINTEF. Innimellom frustrerer det meg at vi ikke er bedre på gruvedrift. Mange positive ting skjer i byen. Nå virker til og med politikertoppene å være enige om at området er viktig og kanskje får vi se en økning i kommunens budsjettpost. Jeg synes uansett det går for sakte.

Akkurat i dag, akkurat nå hjelper det fint lite hva vi får til om to-ti-femten år. Fordi det banker på dørene våre.

LES PÅ PLUSS: Her er brødrene igjen på flukt i Europa

Stappmett sitter jeg i sofaen i min nyoppussede leilighet. Den er riktig nok ikke større enn at jeg hører pusten til mine sovende barn fra barnerommet. Min youtubende mann sitter henslengt i sofaen ved siden av meg. Den er kjøpt på Bolia, sofaen altså. Vi følger med på finn.no og ønsker oss hage. «Men etter at vi pussa opp synes vi i grunnen at det er blitt så fint her at jeg tror vi må bo her litt til,» har jeg akkurat hørt meg selv si til en venninne som kom på overraskelsesbesøk.

Det hamrer på dørene våre.

Egentlig passet det litt dårlig det overraskelsesbesøket. Jeg er usminket og det ser ut som et kråkereir her. Men du verden så koselig. Etterpå surfer jeg på nettet og Facebook og ser litt for mange «gratulerer med dagen til den vakre kona mi du er verdens beste mamma og kjæreste»-meldinger. Jeg logger nesten av i protest, men så ser jeg bildene. Sakene. Kommentarene. Jeg leser tall på Aftenposten. Inn til EU er det registrert 340 000 ved utgangen av juli.

LES PÅ PLUSS: - Vi er på gjeldstoppen. Vi har ingen mulighet til å hjelpe

Jeg sjekker UDI og finner ut at på den norske døra banket det 6026 personer i samme periode, under to prosent av totalen. Dette er et lite tall sammenlignet med Sverige hvor det kom om lag seks ganger så mange. De har en mye mer liberal asylpolitikk enn Norge. Av de som kom til oss var det flest fra Eritrea, Afghanistan og Syria. Nesten 1000 menneskene fra Syria nådde våre grenser og selvfølgelig får så å si alle asyl. De trenger alle beskyttelse.

LES PÅ PLUSS: Europa revner

Mange av de fra Afghanistan får også, men der får noen av de enslig mindreårige, bare midlertidig opphold. Fram til de er 18. En fryktelig ordning og er for meg den norske asylpolitikken i et nøtteskall og beviset på vår smålighet. Sannheten er jo at vi kunne hjulpet så mange flere i mange år, men hos oss trumfer innvandringsregulerende hensyn det meste. Vi har et overveldende flertall for denne politikken på Stortinget. Det er bare ikke så mange andre enn Per Sandberg som har snakket så veldig høyt om det i det siste. For nå har vi den største migrasjonskrisen i Europa etter andre verdenskrig.

Folk har omsider skjønt at det dreier seg om folk.

Og jeg er stappmett. Ungene mine sover trygt. Mannen ser på iphonen. Jeg brenner for innovasjon og entreprenørskap. Jeg har akkurat vært med å arrangere Trondheims første teknologifestival. Vi vil spre skaperglede i Trøndelag. Jeg sier ikke at det ikke er viktig. Jeg sier ikke at ikke barnehage, SFO, Ski-VM og alt det der er viktig.

Jeg sier bare at det hamrer på dørene våre. Det står folk der i dyp nød. Vi må hjelpe dem først. Det er Trondheim kommune sin plikt. Det er vår plikt som medmennesker og verdensborgere. Så får teknologi vente til en annen gang.

Eller kanskje henger det hele sammen? En stadig større andel av entreprenørene i Silicon Valley er immigranter.

Les flere meninger og kommentarer hos Adresseavisen

Gøril Forbord er daglig leder i Technoport. Foto: Glen Musk