- For pasienter som sliter med å komme tilbake til livet og hverdagen, så har tilbudet på Røros vært avgjørende, sier Fagerli som er overlege ved kreftklinikken ved St. Olavs hospital.

LHL-klinikkene Røros har de siste årene hjulpet en rekke kreftoverlevere tilbake til jobb og hverdag. Men fra 1. januar i år inngikk Helse Midt-Norge nye rehabiliteringskontrakter, noe som førte til at tilbudet på Røros ble kuttet fra 16 til ti plasser som følge av at de mistet den såkalte «raskere tilbake»-ordningen. Nå fører det til økt ventetid ved det populære tilbudet.

Ett års ventetid

- Tidligere har vi klart å balansere oss innenfor en ventetid på seks måneder. Nå er det er bare et tidsspørsmål før det blir ett års ventetid på behandling.  Pasienter fortviler over ventetiden, sier Frode Skanke. Han er medisinskfaglig ansvarlig overlege ved LHL-klinikkene Røros.

Må si nei: Overlege ved LHL-klinikkene Røros, Frode Skanke, synes det er fortvilt å fortelle pasienter at det nå er åtte måneders ventetid for kreftrehabilitering ved Røros.

- Situasjonen er meget vanskelig. Pasienter ringer til oss fordi de ønsker rehabilitering, og så får de til svar at vi først har mulighet i august-september. Mange som synes dette er altfor lang ventetid, sier Skanke.

LES INNLEGGET FRA KREFTOVERLEVERNE: - Du skal finne tilbake til jobb, til samfunnet, til deg selv, til venner og familie, tilbake til livet

- Avgjørende tilbud

Kreftklinikken ved St. Olavs hospital startet for tre år siden en poliklinikk for pasienter med seneffekter etter kreftbehandling. Hit kommer kreftoverlevere som har seneffekter etter tøff kreftbehandling. For kreftklinikken har Røros vært en av de viktigste medspillere i rehabiliteringen av kreftpasienter.

Nå er overlege Unn-Merete Fagerli bekymret for situasjonen.

Bekymret: Unn-Merete Fagerli, overlege ved kreftklinikken ved St. Olavs hospital, er bekymret for at færre kreftpasienter nå kan henvises til rehabilitering på Røros.

- Røros har en spisskompetanse på kreftrehabilitering. Jeg har mange ganger vært imponert over hvordan de håndterer komplekse problemer. Vi får tilbakemeldinger fra pasienter som sier at Røros har hjulpet dem tilbake til livet, sier Fagerli.

Hun ble svært overrasket og skuffet da hun fikk vite at Røros måtte kutte i tilbudet. Hun er også forundret over at fagmiljøet ved St. Olav ikke ble tatt med på råd før Helse Midt-Norge delte ut nye rehabiliteringskontrakter.

- Når tilbudet ved Røros kuttes, rammer det pasienter med seneffekter etter kreftbehandling, sier hun.

Økende behov

Skanke påpeker at behovet for rehabilitering etter kreftsykdom vil øke i årene som kommer som følge av at stadig flere overlever kreft.

LES KRONIKKEN: Det kommer en tsunami av kreftoverlevere med seneffekter

- Dette kan være personer som ikke klarer å komme seg tilbake og som får livskvaliteten ødelagt på grunn av fysiske og psykiske senvirkninger. Når de har komplekse problemer, trenger de å komme seg ut av sin hverdag. Vi har ønsket å bygge opp et godt tilbud til denne gruppen, men det som skjer nå, er at vi må avvise pasienter, sier Skanke.

Samtidig som LHL Røros har måttet kutte i tilbudet, har LHL Trondheim blitt tildelt et dagtilbud med sju plasser. Skanke syns det er bra, men påpeker at dette er et tilbud for en annen type pasienter, og for dem som bor i Trondheim. Det er Fagerli enig i.

- Jeg har prøvd å tilby dette til pasienter som ikke bor i Trondheim, men de klarer ikke å reise til Trondheim tre dager i uka når de samtidig skal ta tak i livet sitt. Dagtilbudet i Trondheim blir et tilbud for dem som bor i nærheten, sier hun.

Ledig andre steder

Henrik Sandbu, fagdirektør i Helse Midt-Norge, er kjent med at det er stor pågang til rehabiliteringstilbudet på Røros, men sier at det er ledig kapasitet hos andre som tilbyr rehabilitering. Dette gjelder Selli i Klæbu, Namdal rehabilitering og Muritunet på Sunnmøre.

- Vi har gjort en vurdering av hva slags kapasitet vi trenger i regionen, og vi har anskaffet flere døgnplasser enn tidligere. Når vi nå ser at det er ledige plasser ved andre institusjoner, så viser det at vi har dekket behovet. Pasientene kan få et godt tilbud hvis de velger et annet tilbud enn Røros, sier Sandbu.

- Mange vil kanskje oppleve det som langt å reise til f.eks. Sunnmøre?

- Hvis det er behovet for rehabilitering som er det primære, så må en reise dit tilbudet er, sier Sandbu

Han ønsker ikke å gå i detalj om hvorfor det ble færre rehabiliteringsplasser på Røros, men sier at det var viktig å få en geografisk spredning i tilbudene.

- Vi har nå fått spredt tilbudet godt i hele regionen, slik at det er tilgjengelig for befolkningen i hele Midt-Norge, sier Sandbu.

Han sier at de har hatt et møte med LHL på Røros.

- Vi følger løpende med på utviklingen på alle tilbudene, og vi vil måtte gå inn og vurdere hvis det er ting som ikke fungerer etter intensjonen. Men samtidig er vi bundet av avtalene, sier Sandbu.

Vendepunkt

Frode Skanke deler ikke Helse Midt-Norges oppfatning om at rehabiliteringstilbudet nå er økt.

- Tilbudet om døgnrehabiliteringen er redusert. Jeg mener at Helse Midt-Norge ikke ivaretar det ansvaret de har for disse pasientene. I tillegg er tilbudet redusert ved den institusjonen som de siste årene har jobbet mest med dette, nemlig Røros, sier Skanke.

Eva Faanes, distriktsleder i Kreftforeningen Midt-Norge, sier at kreftpasienter har opplevd rehabiliteringen på Røros som veldig bra.

- Vi har fått tilbakemeldinger fra pasienter som sier at oppholdet på Røros har vært et vendepunkt i livene deres, sier hun som ikke er i tvil om at det er et økende behov for rehabilitering.