foto
Tillitsforholdet mellom Anne Marit Mevassvik (Ap), fylkesrådsleder i Nord-Trøndelag, og Tore O. Sandvik (Ap) i Sør-Trøndelag, er en forutsetning for at det kan bli et samlet Trøndelag. Onsdag la de frem utredning og intensjonsplan om sammenslåing. Foto: Glen Musk, Adresseavisen

Fylkesgrensen på Gevingåsen, mellom Stjørdal i nordfylket og Malvik i sørfylket er og blir en raritet. Den er ikke mer forståelig mellom Meråker og Tydal, Verran og Åfjord, og i hvert fall ikke mellom Leksvik og Rissa. De to kommunene ønsker å slå seg sammen. At de befinner seg i hvert sitt fylke innebærer noen ekstra praktiske utfordringer, men grensen er likevel kunstig. Kulturelt, historisk, som arbeidsregion, økonomisk og identitetsmessig er Trøndelag Trøndelag.

LES OGSÅ: Trøndelagsutredningen og intensjonsplanen om sammenslåing

Trøndelag ble delt i to i 1804. Det er over to hundre år siden, men selv den enorme utviklingen siden den gang har ikke gjort grensen mer legitim og naturlig. Heller tvert imot, siden det er moderne kommunikasjoner som har gjort trondheimsområdet til én bo- og arbeidsregion, på tvers av fylkesgrensen.

LES OGSÅ: Regjeringens arbeid med kommunereformen

Kommunereformen har skapt en mulighet for å slå sammen det som hører sammen. I øyeblikket ser det ikke ut til at særlig mange kommuner vil bli fusjonert. Derimot har det aldri vært større sjanse for at fylkesgrensen vil forsvinne. Nå er kommune- og fylkesstrukturer i spill. Det er samme parti – Arbeiderpartiet – som har makten i begge fylkeskommuner. Videre virker det som at de to frontfigurene samarbeider godt og har et avklart forhold. Og aller viktigst: Det er ingen grunn til at Trøndelag skal være delt av en kunstig grense. Hvis det ikke lykkes nå, er det ikke godt å si når Nord- og Sør-Trøndelag kan bli slått sammen.

Begge fylkestingene har bedt om en utredning av alle sider ved en sammenslåing. Den har de nå fått. Trøndelagsutredningen ble lagt frem i går og er et dokument på 117 sider. Fylkestingene har også fått seg forelagt en intensjonsplan om sammenslåing. Her blir det på to og et halvt A4-ark tatt en del praktiske valg, slik som blant annet navn, merke/våpenskjold, lokalisering, politisk styringsform, forhold som berører de ansatte, politisk overgangsordning og fremdriftsplan, pluss at det blir løftet frem en del mål.

LES OGSÅ: Fylkesrådet i Nord-Trøndelag

Den første kritiske faktoren for å lykkes med sammenslåing er denne: Spørsmålet om sammenslåing, struktur og oppgavefordeling i kommuner og fylkeskommuner har rikspolitisk oppmerksomhet, men denne oppmerksomheten varer ikke evig. For det andre er det slik at Anne Marit Mevassvik, fylkesrådsleder i nord-fylket, og Tore O. Sandvik, fylkesordfører i sør-fylket, snakker godt sammen, har et tillitsforhold og tilhører samme parti. Hvis Mevassvik og Sandvik hadde de samme personlige ambisjonene, eller ikke stolte på hverandre, ville prosessen vært kjørt inn på et blindspor for lenge siden. Hvis de begge hadde et stort ønske om å bli øverste leder for et sammenslått Trøndelag, hadde det ikke eksistert en utredning, en intensjonsplan, eller et forslag om sammenslåing.

LES OGSÅ: Fylkesutvalget i Sør-Trøndelag

Det er mye som tyder på at Tore O. Sandvik ikke ser for seg å bli leder i Trøndelagsregionen. Derimot er det flere forhold som peker i retning av Mevassvik. Hun er leder i styringsgruppen, og partene er blitt enige om at interimsledelsen av den sammenslåtte regionen skal ha en leder fra Nord-Trøndelag. Mevassvik er en politiker som raskt vil bli likt og få tillit også i sør.

Selvfølgelig er det utfordringer ved en slik fusjon, men ingen av dem er uoverkommelige. NTE er en av dem. Nå har fylkespolitikerne i nord fått arbeidsro til å avklare hvordan eierskapet til kraftselskapet skal fordeles på kommunene i nord-fylket. Det er ikke klart om en sammenslått region vil få tilført oppgaver som i dag utføres på statlig nivå. Det er også en liten myriade av praktisk spørsmål omkring hvilke oppgaver som skal ligge i Trondheim og hva som skal utføres på Steinkjer. Det er også en utfordring at geografien i de to fylkene gjør at fylkeskommunene spiller to veldig ulike roller. I nord er fylkeskommunen viktig, det er den ikke i sør.

Nesten like stort som Danmark, men med bare en tolvtedel av befolkningen. Som i det flate, lille landet sør for Norge, vil også et sammenslått Trøndelag ha en storby som er avhengig av et omland og et omland som trenger sin by.