22. juni skrev Adresseavisen at den private barnehagen Gnist Trøa på Heimdal risikerer å måtte stenge etter gjentatte bekymringsmeldinger til kommunen.

Fagenhet for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune hadde da vært inne med observatører i barnehagen. De har fram til forrige uke samlet inn ytterligere informasjon fra foreldre og barnehageledelsen for å avgjøre om de vil stenge barnehagen eller ikke.

Økt bekymring – ny sjanse

I slutten av forrige uke falt kommunens foreløpige konklusjon; de gir barnehagen én siste sjanse, med krav om at det ordnes opp i problemene innen 1. november.

I tilsynsrapporten som fagenheten ferdigskrev forrige uke, heter det blant annet at:

«Fagenheten har vurdert å forhåndsvarsle om stenging av barnehagen med begrunnelse i vår sterke bekymring for ivaretakelsen av barns behov for omsorg og sikkerhet. Vi er fremdeles bekymret og ser at barnehagen ikke i tilstrekkelig grad greier å ivareta dette. Vi er også bekymret for om barnehagens eier og ledelse greier å forstå hva som er utfordringene i barnehagen, hvilke konsekvenser dette får for barna, og om eier og ledelse setter inn tiltak som faktisk skaper endring på både kort og lang sikt.»

Informasjonssjef Børre Andreassen i Gnist Barnehager sier de tar alle bekymringer på alvor.

- Det har vært hendelser som ikke har blitt håndtert på en god nok måte, og det er det vårt ansvar og gjøre noe med. Vi mener likevel at barnehagen er trygg og god for barna. Dersom kommunen er bekymret for om ledelsen i Gnist Barnehager greier å forstå utfordringene er de alltid velkommen til å sette seg ned og prate med oss om dette. Vi har vært, og er fortsatt ekstremt opptatt av tett, konstruktiv dialog med kommunen, og vi tar selvsagt imot veiledning fra flere hold, sier Andreassen.

Leder i fagenheten Ros-Mari Berre sier det var vanskelig å avgjøre hva som skulle skje med barnehagen, og at de har forsøkt å tenke barnas beste i hele prosessen.

Ros-Mari Berre, leder for fagenheten for oppvekst og utdanning i Trondheim kommune. Foto: Kim Nygård

- Vi mener at pedagogisk virksomhet kan forbedres og at egnede ansatte med god kompetanse kan få til en endring, sier Berre, og legger til at de gjennom å gi pålegg om retting har mulighet til å gi veiledning og følge barnehagen tett gjennom hele høsten.

- Når dere skriver at det er barnas beste å ikke stenge, er det fordi dere ikke finner nye plasser til barna i nærmiljøet?

- Fagenhetens vurdering er en ren faglig vurdering (...). Kommunens ansvar for å sørge for et nytt tilbud til disse barna ved en eventuell stenging har ikke vært en del av vårt vurderingsgrunnlag, skriver Berre i en e-post.

Den ferske tilsynsrapporten viser at en større andel av forholdene som kritiseres gjelder én av fire avdelinger ved barnehagen, som totalt har cirka 120 barn. Ifølge fagenheten har det ikke vært aktuelt å stenge kun den avdelingen, fordi det strider mot intensjonen i lov og forskrift.

Kommunen publiserte allerede i april en tilsynsrapport der de konkluderte med at det var grunn til bekymring for barnas pedagogiske oppfølging og omsorg i barnehagen, med flere pålegg om forbedringer. Ytterligere bekymringsmeldinger også etter dette økte kommunens bekymring til også å gjelde barnas sikkerhetssituasjon, og de valgte å gå inn med observatører og samle inn mer informasjon.

Uenige om hendelser

Fagenheten ba i forrige uke om tilsvar fra barnehageledelsen om hvordan de har håndtert ni konkrete hendelser kommunen kjenner til gjennom innspill fra foreldre og egne observasjoner. I den ferske tilsynsrapporten kommer det fram at kun to av hendelsen ble meldt inn som avvik av barnehagen, og i det fåtallet tilfeller barnehagen kjenner til hendelsene, er de ofte uenig i beskrivelsen av dem.

Etter at kommunens rapport ble sendt ut til foreldrene og barnehageledelsen, sendte barnehageledelsen et brev til foreldrene der de er kritiske til flere av beskrivelsene i rapporten. Ifølge brevet engasjerte barnehageledelsen Private Barnehagers Landsforbund (PBL) til å gjøre egne observasjoner i barnehagen samtidig som kommunen. I brevet skriver barnehagen at PBL hadde en «ganske annen opplevelse av barnehagen enn kommunen har», og at de mener kommunen burde ha lagt mer vekt på forbundets vurdering.

Barnehagen Gnist Trøa er en del av barnehagekjeden Gnist med barnehager flere steder i landet. Foto: Finn Walther

- Ekstern støtte i tillegg til egne ressurser var allerede planlagt i vår tiltaksplan som kommunen har mottatt. Når kommunen mente det var riktig å gå inn med observatører så vi det hensiktsmessig å ha flere øyne ute i avdelingene slik at observasjonene var gjort i samme tidsrom. PBLs observatører beskriver en barnehage med både styrker og utfordringer, og gjør det med en tilnærming som gir oss anledning til å forbedre oss, sier Andreassen til Adresseavisen.

Ros-Mari Berre i kommunen sier at PBLs konklusjoner fikk dem til å tenke over og vurdere sin egen observasjon. Samtidig påpeker hun at kommunen jobbet under andre forutsetninger enn barnehagens observatører.

- Vi hadde fire stykker som var på hver sin avdeling den tiden de var der. Dette gjorde at vi fikk observert over tid og bidro til at vi fikk et annet og et mer nyansert blikk på barnehagens praksis, sier Berre, som mener at det viktigste nå er at barnehagens eier må vise at de forstår alvoret i situasjonen.