Overskudd ved St. Olav bidrar til sykehus i Molde

I 2016 gikk Helse Midt-Norge (HMN) med et overskudd på 364 millioner kroner. Det er 100 millioner kroner mer enn budsjettert.

- Det er helt nødvendig for oss å skape gode resultater på regionalt nivå. Det er det som er grunnlaget for de store investeringene fremover, sier Stig Slørdahl.

Etter sitt første hele driftsår som administrerende direktør i HMN er han tilfreds med årsresultatet for foretaksguppen som totalt omfatter 22 550 ansatte og har en årlig omsetning på 21 milliarder kroner. Samtidig er det all grunn til å være bekymret for de såkalte datterforetakene.

Må snu skuta

For mens St. Olavs Hospital går med overskudd, går både Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal med underskudd.

St. Olavs Hospital hadde et overskudd på 222,7 millioner kroner, noe som er nærmere 30 millioner kroner mer enn budsjettert.

Helse Nord-Trøndelag hadde et underskudd på 5,9 millioner kroner, noe som er nærmere 60 millioner kroner bak budsjett.

Helse Møre og Romsdal hadde et underskudd på 30,4 millioner kroner, noe som er nærmere 66 millioner kroner bak budsjett.

Norske sykehus når ikke budsjettmålene

Slørdahl sier at St. Olav i flere år har vært lokomotivet i helseforetaket, og at de har levert positive resultater. Fjorårets overskudd skyldes økt aktivitet, uten at dette har ført til en tilsvarende kostnadsøkning.

- Nord-Trøndelag har en jobb å gjøre. Men de har drevet veldig godt siden starten, og hatt god økonomisk kontroll gjennom alle år. Jeg forventer at de vil opprettholde det, og ser at de jobber godt med de økonomiske utfordringene, sier Slørdahl.

Helse Møre og Romsdal har derimot hatt store utfordringer i mange år, noe som har ført til store underskudd inn i foretaksgruppen.

- Et nytt sykehus på Hjelset er en del av løsningen for Møre og Romsdal. I tillegg har de sterke planer om å effektivisere mer enn de andre foretakene. De jobber knallhardt hver eneste dag, og opplever et sterkt press fra hele regionen. Det er en forventning om at de klarer å snu skuta slik at de kan følge sine egne planer, sier Slørdahl.

Helse Møre og Romsdal siktet i Sebastian-saken

Nytt sykehus

Helse Midt-Norge vedtok i fjor å bygge et nytt fellessykehus for Nordmøre og Romsdal på Hjelset i Molde, et sykehus som etter planen skal stå klart til bruk våren 2022 og er kostnadsberegnet til 4,3 milliarder kroner. Dette er en av de viktigste årsakene til at HMN må sørge for overskudd slik at likviditeten bedres. Den andre store investeringen Slørdahl trekker frem, er anskaffelsen av ny elektronisk pasientjournal.

- Er det en utfordring at helseforetaket som har størst underskudd, nå skal få de største investeringene?

- Det å drive spesialisthelsetjeneste i regionen er et solidaritetsprosjekt hvor vi løfter ulike investeringer over tid. Da vi løftet St. Olavs Hospital var det mange som spurte hvorfor vi skulle bygge et stort og nytt universitetssykehus, men i ettertid tror jeg alle er fornøyd med det. I en helseregion er det slik at en ikke kan løfte alt samtidig. Sånn sett er det Møre og Romsdal som nå står for tur, og det opplever jeg at det er stor enighet om. Men en skal ikke bagatellisere utfordringene. Det er krevende for regionen og spesielt for Møre og Romsdal som nå skal bygge likviditet og komme i en tilstand hvor de også skal drifte et nytt sykehus på Hjelset, at de samtidig går med underskudd. Dette er utfordringer vi skal håndtere i fellesskap, sier Slørdahl.

Helse Midt-Norge frifunnet i omstridt sykehussak

- Det har vært reist bekymring rundt de store investeringene som et nytt sykehus innebærer. Er Helse Midt-Norge rustet for denne investeringen?

- Vi har i fellesskap lagt en plan, og vi skal klare de utfordringene vi står overfor. Samtidig skal vi være kontinuerlig bekymret. Det kan komme nye behandlinger og nye medikamenter som kan gi oss store utfordringer. Vi vet ikke helt hva som kommer, sier Slørdahl.

Kortere ventetid

Årsberetningen for 2016 viser at gjennomsnittlig ventetid for pasienter nå er 58 dager i helseregionen, og det er historisk lavt. For fire år siden var ventetiden 72 dager. St. Olav er best i klassen, med 57 dagers ventetid. Antallet fristbrudd er også redusert de siste årene.

Helse Midt-Norge best i landet på kort ventetid og få fristbrudd

- Det som er hyggelig er at praksisen i regionen blir mer og mer lik, og at helseforetakene nærmer seg hverandre når gjelder ventetid og fristbrudd. Det er vi godt fornøyd med, ikke minst på vegne av pasientene i Midt-Norge. Samtidig viser undersøkelser at vi har de mest fornøyde pasientene i Norge. Vi vet at ikke alle pasienter opplever at de får en god nok helsetjeneste, og det er det viktig å ta hensyn til. Men pasientundersøkelsen viser at pasientene jevnt over er godt fornøyd med de tjenestene de får, sier Slørdahl.

Han oppsummerer sitt første hele år som helseleder slik:

- Det er en utfordrende jobb, men jeg opplever det som et stort privilegium å sitte i denne posisjonen.