Vi har én kvinnebunad som utmerker seg i Sør-Trøndelag og én som utmerker seg i Nord-Trøndelag. Og selv om den fra Sør-Trøndelag kalles «trønderbunaden», er det nordtrønderbunaden som er mest brukt nord i Trøndelag.

- Jeg tror det nå blir enda viktigere å vise hvor i Trøndelag man kommer fra. Alle vil trolig få et enda større behov for å vise hvilket lokalt sted man har tilhørighet til, sier Karin Sinding, draktforsker ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum. Hun tror også bunadene fra de mindre stedene som Meldal og Røros vil få økt popularitet etter sammenslåingen av de to fylkene.

- Jeg tror det nå blir enda viktigere å vise hvor i Trøndelag man kommer fra, også gjennom valg av bunad, sier draktforsker Karin Sinding ved Nordenfjeldske kunstindustrimuseum

Les også: Hvilken er finest?

Fortsatt nordtrønderbunad

Eva Steinvik Wold er daglig leder for «Bunadsaum» i Inderøy og har jobbet med bunader i mer enn 30 år. Hun har fått en rekke henvendelser fra folk som lurer på om navnet nordtrønderbunad kommer til å forsvinne.

Eva Steinvik Wold er daglig leder for Bunadsaum AS. Hun tror det vil bli viktig for folk å markere hvor i fylket man kommer fra etter sammenslåingen.

- Vi får mange spørsmål om dette, men kan berolige folk med at navnet nordtrønderbunad skal bestå. Den har jo fått dette navnet, og i bunadssammenheng snakker vi om draktområde mer enn geografisk område, forteller Wold. I likhet med Sinding tror hun folk vil bli enda mer bevisste nå på hvilken bunad man skal velge, for å tydeliggjøre hvor man kommer fra.

Les også: Så mye er norske bunader verdt

Ganske like

Arbeidet med trønderbunaden startet på 1920-tallet, men trønderbunden slik vi kjenner den i dag går tilbake til 1960-tallet. Denne bunaden består av stakk i ull, vest i ull/lin, forkle i lindamask, og skjorte i lin, ifølge Nina Munkvold, leder for bunadsavdelingen Norsk flid, Husfliden i Trondheim.

Nina Munkvold, leder for bunadsavdelingen ved Husfliden i Trondheim tror det med sammenslåing av Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag vil bli enda viktigere å vise hvilken side av fylket du kommer fra.

- Ut fra fasongen på de to bunadene ser man at de er utviklet i omtrent samme tidsperiode. Men selv om bunadene er like ved første øyekast, har de hvert sitt uttrykk og tydelige identitet, sier Munkvold.

En for sør og en for nord

- På trønderbunaden er det broderi på vesken, skjorten, hodeplagget og sjalet, mens nordtrønderbunaden har brodering nederst på stakken, sier Munkvold.

Hun tror det fortsatt vil være den blå, rød, grønne eller svarte trønderbunaden som gjelder for folk i sørlige deler av fylket, og at bunadene fra nord i Trøndelag vil være de foretrukne for dem som bor i, eller kommer fra, nordlige deler av fylket.

- Ett fylke med hver sine bunader vil det nok fortsatt bli. Det finnes jo en rekke andre forskjellige drakter og bunader rundt omkring i hele Trøndelag også. Alle kan designe en drakt, uten at man trenger godkjenning, forklarer Munkvold.

Maria Kristine Sundkvist t.v. i bunad fra Nord-Trøndelag og Astrid Hågensen Kleven i bunad fra Sør-Trøndelag, også kalt "trønderbunaden".

Krever rekonstruksjon

- Hva må til for at en drakt skal kunne kalles bunad?

- Da må drakten være basert på en rekonstruksjon eller ha forankring i et draktmateriale. Husfliden Trondheim har rekonstruert en herrebunad og fått godkjenning slik at vi kan kalle den bunad. Vi har gitt den navnet «borgerbunad», sier Munkvold.

Viktig å vise tilhørighet

- Hva med å lage en drakt eller bunad for Trondheim?

- Det er mye jobb å få noen til å designe og produsere en Trondheimsdrakt, men det ligger en mulighet der. Trondheim er en stor by og det burde være mulig å etablere en drakt som tilhører byen. Samtidig tror jeg det nå med sammenslåing av de to fylkene vil bli enda viktigere å vise hvilken side av fylket du kommer fra, sier Munkvold.

Tekstilkunstneren Lise Skjåk Bræk har i en årrekke designet festdrakter tuftet på de samme elementene som mange bunader har, med stakk, forkle, vest, skjorte og silkesjal. Hun har også mer tro på mulighetene for en ny Trondheimsdrakt eller Trondheimsbunad, fremfor å lage en bunad som representerer hele Trøndelag.

- De ulike bunadene vi har i Trøndelag er en del av frodigheten i vår kulturarv, og den skal vi ikke forenkle, sier tekstilkunstneren Lise Skjåk Bræk.

Les også: - Folk elsker bunaden sin, men vet ikke hvorfor

Viser frodigheten i vår kulturarv

- Å skulle konstruere en ny bunad som skal høre til ett fylke virker kanskje noe tvangspreget. De ulike bunadene vi har i Trøndelag er en del av frodigheten i vår kulturarv, og den skal vi ikke forenkle, sier Skjåk Bræk.

Hun sikter til at vi har regioner i Norge med noen av de samme bunadstradisjonene, og at man innenfor de samme rammene konkurrerte om detaljene. Dette førte til en rik tradisjon med store individuelle forskjeller i bunadssøm fra gård til gård og grend til grend.

Les også: Ølsmaking, festdrakter og bisarre skulpturer

Bydrakt

- Denne floraen er viktig å ta vare på. Så kanskje vi heller bør tenke som i Oslo, der de har laget en bydrakt. Den ble konstruert til hovedstadens 1000-års jubileum for å gi alle innbyggerne en mulighet til å ha en drakt fra byen de bor i, uansett hvor man kommer fra. Og kanskje det kan bli en Stiklestad-drakt i forbindelse med jubileet på Stiklestad i 2030?, spør Skjåk Bræk.

Les også: - Vi blir nedringt av folk som vil jobbe på Britannia