Sintefs forskning har vært som et speilbilde av hva som er viktig for Norge og norsk økonomi. Inntekter fra forskning om olje og gass har vært en viktig del av Sintefs virksomhet.

Har vært med på nedturen

Forskningsstiftelsen har også vært med på nedturen. I takt med fallet i oljeprisen, falt Sintefs inntekter fra olje og gass fra 2014 til 2016 med 21 prosent. Til forskjell fra andre samfunnsviktige områder i Norge, har Sintef greid å kompensere for inntektsnedgangen. I samme tidsrom har nemlig inntekter fra andre forskningsområder økt med 20 prosent.

Det har bidratt til at Sintef for fjoråret kan presentere et rekordresultat. Driftsoverskuddet endte på 206 millioner kroner.

- Vi tror inntektene fra olje og gass igjen vil stige. Vi har mange spennende prosjekter på gang med olje og gass. Likevel er vi godt fornøyd med at inntekter fra blant annet havbruk, fornybar energi, bygg og anlegg og prosessindustri har økt omtrent like mye som olje har falt.

Det sier Alexandra Bech Gjørv, konsernsjef i Sintef og sjef for de 1916 ansatte i Skandinavias største uavhengige forskningsinstitusjon.

Oppdragsforskning: Sintef utfører forskningsoppdrag i Norge og 58 andre land. Bildet er fra testing av skiferdekket som skal ligge på det nye torget i Trondheim. Foran prosjektleder i Trondheim kommune Marit Solum, seniorforsker i Sintef Stein Christensen (til venstre bak)og brannkonstabel Joakim Andresen.

- Hardt arbeid

Bech Gjørv gleder seg over at forskningsstiftelsen i 2017 hadde de beste økonomiske resultatene gjennom tidene. Men hun understreker at gode resultater ikke har vært en lavthengende frukt.

- At vi har tidenes største overskudd er resultat av hardt arbeid. Vi har omstilt og snudd om på mange ting. Vi har også vinket farvel til mange medarbeidere som har jobbet med olje og gass. Det har ikke vært hyggelig, men det har vært nødvendig. Heldigvis ser det ut til at de som har sluttet hos oss har hatt lett for å få ny jobb, sier Alexandra Bech Gjørv.

Forflytning: Hyperloop er ikke blant de mest sentrale forskningsområdene i Sintef. Likevel har en gruppe forskere tatt initiativ til å vurdere om denne innovative transportmåten kan brukes i Norge. Fra venstre Christina Hanssen, Geir Kjetil Hanssen, Thor Myklebust og Terje Kristensen, alle forskere i Sintef.

Fiasko ute

Det er mye Sintef-sjefen er fornøyd med, to år etter at hun kom til Trondheim og Sintef. Kostnadskutt, omstilling, gode tall fra medarbeiderundersøkelser og faglige forskningsresultater, og som nevnt knallsterke økonomiske resultater. Når Adresseavisen spør henne om det er noe Sintef ikke lykkes med, kommer svaret kontant.

- Vi har prøvd å etablere Sintef-kontorer en rekke steder i utlandet, men det har vi ikke greid. Vi har mislyktes med kontorer i Rio de Janeiro (Brasil), i Houston (USA) og i Øst-Europa, sier Bech Gjørv.

Sintefs to eneste utenlandskontorer er i Brussel i Belgia og i Hirtshals i Danmark.

Ocean Space: Det er ventet at regjeringen til høsten vil foreslå oppstart av bygging av Sintefs og NTNUs felles havlaboratorium Ocean Space Centre på Tyholt. Bildet viser testing i det gamle havlaboratoriet av en modell av «MV Yara Birkeland». Skipet kan bli verdens første helektriske og selvgående konteinerskip.

Men suksess hjemme

Sintef har derimot lyktes veldig godt med å trekke utlandet til Norge. Forskningskonsernet har kunder i 59 land. 14 prosent av Sintefs driftsinntekter kom i fjor fra internasjonale oppdrag.

Konsernsjefen gleder seg også over at hun styrer det som trolig er en av landets aller mest internasjonale arbeidsplasser. Sintef har altså ikke greid å etablere seg i særlig grad utenfor Norges grenser, men forskningsstiftelsen lykkes med å få utenlandske forskere til å bosette seg i Norge. 436 personer, som tilsvarer 23 prosent av alle ansatte, kommer fra andre land enn Norge. De aller fleste av dem jobber i Norge. Disse 436 kommer fra alle verdensdeler og fra over en tredel av alle verdens land. Av land utenfor Norge, har Sintef flest ansatte fra Tyskland og Frankrike.

- Vi er veldig godt fornøyd med at vi har ansatte fra 75 nasjoner. Det har ikke vært en bevisst strategi at vi skal ha ansatte fra mange land og alle verdensdeler, men det må bli slik i en stadig mer internasjonal verden, sier Bech Gjørv.

Premissleverandør: Sintef er en sentral aktør i forskning på oppdrettslaks og annen sjømatproduksjon. Forskningsstiftelsen har lagt det faglige premisset for at volumet av mat fra havet kan mangedobles i tiårene som kommer.

Kommunikasjonsdirektør Petter Haugan peker på at Sintef har et godt navn i forskningsmiljøer utenfor Norges grenser.

- Det ser vi på responsen når forskerstillinger blir utlyst internasjonalt, sier Haugan.

Rekordoverskudd

De utenlandske forskerne kommer til en forskningsstiftelse som økonomisk står stødigere enn noen gang. Regnskapet for 2017 viser et rekordstort driftsoverskudd på 206 millioner kroner. Tallene på bunnlinjen kommer delvis fra kostnadskutt, som har redusert Sintefs årlige utgifter med 300 millioner kroner. De ansatte har vært nødt til å tåle endrede pensjonsbetingelser. Det har vært nedbemanning på flere områder. Andre besparelser kommer fra smartere innkjøpsordninger.

Næringslivet: Den mekaniske bedriften Orkel på Fannrem i Orkdal er en av mange i norsk næringsliv som får bistand fra Sintef. Forskning og teknologi har vært avgjørende for at Orkel kan levere norskproduserte landbruksmaskiner til Kina.

- Som stiftelse har vi ikke eiere som skal ha utbytte. Likevel trenger vi gode resultater. Det vi får i overskudd blir pløyd tilbake i laboratorier, vitenskapelig utstyr og utvikling av nye forskningsområder. De ti siste årene har Sintef investert 1,3 milliarder kroner, sier Bech Gjørv.

Hun understreker at Sintef vil ha stort kapitalbehov i årene framover til investeringer, økt satsing på å kommersialisere forskningsresultater, campusutvikling og å forsterke forskningsområder som er viktig for å omstille Norge.

Mikroplast: På Sintef Sealab forskes det på mikroplast i havet, blant annet knyttet til treningstøy.

Ocean Space neste år

Investeringene i laboratorium og utstyr blir likevel småpenger mot det Sintef, NTNU og næringslivet venter at regjeringen vil spytte inn i Ocean Space Centre og moderne havbasseng på Tyholt. I mars i år ble planen for Ocean Space Centre justert og summen på prislappen ble satt ned til fire milliarder kroner.

- Vi håper regjeringen og Stortinget kommer med de første bevilgningene på neste års statsbudsjett. Da kan vi raskt komme i gang med bygging, sier Bech Gjørv.

Mot kreft: Sintef-forsker Yrr Mørch og andre forskere i Sintef og NTNU jobber for å finne ut hvordan naoteknologi kan anvendes i kreftbehandling.

Tvillingene

Staten tar trolig regningen for nye havlaboratorier, men Sintef-sjefen er forberedt på at Sintef må investere som følge av at NTNU er på flyttefot. NTNU og Sintef er som siamesiske tvillinger å regne. Virksomhet er samlokalisert og mange forskere er ansatt både ved universitetet og i forskningsstiftelsen.

- NTNUs campusprosjekt får stor betydning for oss, først og fremst på grunn av den betydelige samlokaliseringen. Derfor må vi ha beredskap for at det kan bli nødvendig for Sintef å gjøre investeringer som følge av campusplanene, sier Bech Gjørv.