Dermed mister hun studieplassen på lektorutdanningen ved NTNU.

- Dette føles veldig urettferdig og kjipt. Bare fordi jeg har en treer i matematikk, kommer jeg ikke inn på studiet. Nå går studieplassen min til en annen student som har et lavere karaktergjennomsnitt, sier Krokstad.

Hun har de siste tre årene skaffet seg en bachelor i bevegelsesvitenskap ved NTNU, og planen var nå å gjennomføre den femårige lektorutdanningen. Drømmen er å bli idrettslærer i videregående. Med 55,1 konkurransepoeng, kom hun inn ved NTNU med god margin.

Nye krav

Men 24-åringen rammes av regjeringens nye mattekrav til lærerstudenter. Fra i høst må søkere ha minimum karakteren fire i matematikk fra videregående skole for å starte på lærerstudiet.

Synne Krokstad gikk ut videregående i 2011. Vitnemålet besto stort sett av 5'ere, men i matematikk oppnådde hun en treer. Fem år senere er det denne karakteren som stopper henne på veien mot en lærerjobb.

- Jeg ble ikke klar over dette mattekravet før lenge etter jul. Verden rakna litt da jeg oppdaget det. Da kunne jeg ikke engang bli lærer, tenkte jeg, forteller Krokstad.

Så fikk hun vite at det ville komme et tilbud om forkurs i matematikk, og dermed en mulighet til å forbedre karakteren.

- Jeg manna meg opp til å bruke sommerferien på dette, sier hun.

Høy strykprosent

Et 30-talls studenter gjennomgikk forkurset ved NTNU. Da eksamen var gjennomført, viste det seg at bare 5 av 33 eksamenskandidater fikk bestått. Resultatene var like nedslående over hele landet: Tre av fire eksamenskandidater strøk. Dermed fikk 485 søkere beskjed om at de likevel ikke kom inn på lærerstudiet.

- Jeg er veldig glad for at vi fikk en mulighet til å ta dette kurset. Men når det er så høy strykprosent, så er det noe med kurset som har vært riv ruskende galt, sier hun.

Strykprosenten kom overraskende på regjeringen, som brukte ti millioner kroner på sommerkursene.

- Vi ønsket å gi motiverte søkere en ekstra sjanse til å komme inn på lærerstudiet. Alle som hadde tre i matematikk fikk derfor tilbud om å ta forkurs. Jeg hadde håpet at enda flere som tok forkurset skulle lykkes, men det er krevende å heve seg fra en treer til en firer i matematikk i løpet av noen få uker, uttalte fungerende kunnskapsminister Elisabeth Vik Aspaker.

Ikke mattelærer

Synne Krokstad er også oppgitt over at mattekarakteren skal ha så stor betydning for lærerstudiet. Hun tror ikke at en bedre mattekarakter gjør henne til en bedre lærer.

- Det er helt greit at en som skal bli mattelærer har 4 i matematikk og at en norsklærer skal ha 4 i norsk. Men dette rammer så mange. På kurset ble det spurt hvor mange som hadde tenkt å bli mattelærer. Jeg tror det var maks tre hender i været. Vi har litt selvinnsikt. Når vi ikke er så flinke i matte, har vi ikke tenkt å bli mattelærer, sier hun.

Hun synes også det er frustrerende at studieårene etter videregående nå teller null og niks.

- Jeg har gått tre år på universitetet, og hatt flere statistikkfag og metodefag som jeg har gode karakterer i. Men dette teller plutselig ingen ting. Det føles som at det jeg har gjort frem til nå, ikke har hatt noen betydning, sier Krokstad.

Nå må hun revurdere fremtidsplanene. Målet er fortsatt å bli lærer, men først må hun ta opp matematikk som privatist. I tillegg vil hun fylle opp med fag slik at hun kan motta studiestøtte det første halve året. Så blir det å jobbe frem til studiestart neste år.

- Dette var en veldig strek i regninga. Nå blir jeg 30 år før jeg blir lærer, sier hun.