I over ti år har Anniken Hoel jobbet med «Dødsårsak: Ukjent». Hennes første helaftens dokumentar tar utgangspunkt i det plutselige dødsfallet til regissørens storesøster Renate, som var under psykiatrisk behandling og brukte flere medikament, da hun døde i 2005.
Filmen starter som en personlig dokumentar, som et familiedrama om to søstre, med vond og sår fortelling om storesøsters skjebne. Regissøren finner stadig flere historier om unge mennesker som plutselig har gått bort, mens de har brukt ulike medikament innen antipsykotika.
Les også anmeldelsen av dokumentaren «Barndom»
Derfra kombinerer filmen personlig jakt på svar med kritisk undersøking av forholdet mellom legemiddelindustri og psykiatri, og særlig kontrollen med mulig fatale bivirkninger av antipsykotika.
Filmen tegner et skremmende bilde av et medisinsk-industrielt kompleks, hvor kreftene som øver innflytelse på vegne av legemiddelprodusentene synes å være langt sterkere enn de som er satt til å sikre publikum og pasienter.
Filmen lider litt av at den prøver å gjøre litt for mye på en gang, samt at den visuelt av og til må vise research for å illustrere kildenes tilbakeholdenhet. Jo lengre filmen går ned i materialet og rekken av dødsfall, jo mer tar «Dødsårsak: Ukjent» et aktivistisk perspektiv, med et dirrende spørsmål på vegne av ikke bare pårørende: Er kontrollen god nok med virkning og bivirkning av antipsykotika? Filmen gir et skakende nei. Den bør skape debatt.
Anmeldt av TERJE EIDSVÅG