Er det teite mannfolk eller misunnelige medsøstre som gjør at kvinner ikke sjefer mer i arbeidslivet?

«Er det Kåre som er barnevakt i dag, da?», er spørsmålet som Hege Leirfall Ingebrigtsen har fått flest ganger. Som tidligere visepresident i Norges Fotballforbund (NFF) og styreleder i Bodø/Glimt har hun jobbet mye og vært mye på farten. I tillegg er hun kona til RBK-trener Kåre Ingebrigtsen (NB! Hun synes det er helt greit å omtales som «kona til Kåre»).

FIKK DU MED DEG DENNE?  Alle ville ha en venn som Carrie

Hvordan hun får tid til familielivet, er det mange som lurer på, og i hovedsak er det kvinner som stiller «barnevakt»-spørsmålet. Det stikker i hjertet, innrømmer Ingebrigstsen, antydningen om at hun prioriterer jobben foran barna. Samtidig er det ikke veldig overraskende at andre kvinner stiller spørsmålet. De fleste mødre som jobber fulltid, skvises mellom forpliktelser på borte- og hjemmebane. Mange forskningsstudier bekrefter nettopp dette. Kvinner er stort sett bedre kvalifisert til å bli toppledere enn menn, men omsorg for barn stopper dem. Som kvinne er det ikke nok å være superengasjert i jobben hvis du ikke rekker skoleavslutningen til poden.

Hege Leirfall Ingebrigtsen, som i dag er viseadministrerende direktør i Senab Eikeland, har opplevd mer enn det vanlige krysspresset. På et møte i kvinnenettverket Gronett sist uke fortalte hun om sine erfaringer som leder innenfor den mannsdominerte toppfotballen. I årenes løp har hun blitt møtt både med trusler, fordommer og hersketeknikker fra mannlige kolleger. «Er du fysioterapeut?» eller «Er det du som skal steke vafler?» er spørsmål hun er blitt møtt med. Da hun reiste som hovedleder for U21-landslaget og presenterte seg som «head of delegation», reagerte presidenter fra andre nasjoner med å spørre etter «the real  head of delegation».

En slik kultur er ødeleggende. Personlig er jeg likevel ikke overrasket over at noen i et så tradisjonsbundet, mannstungt miljø kunne tro at den vitale dama var fysioterapeut. Alle har fordommer. Jeg tenker ofte mitt når jeg møter nye mennesker, men klok av skade holder jeg tåta. (Noen pinlige tabber har jeg nemlig begått. Er du gravid? Ikke det, nei). Problemet er hvis du som kvinne med lederambisjoner til stadighet må baske med spydige kommentarer. Oppleves motstanden som massiv, er det naturlig at mange holder seg på «gulvet» der kjønnsbalansen er 50/50.

De fleste kvinner må ikke finte seg forbi like mye «Heimebane»-motstand slik Ingebrigtsen har måttet. Likevel opplever mange fastlåste strukturer og ufin taktikk i arbeidslivet. Du kan både føle deg truet av usikre, gammeldagse menn og misunnelige kvinner. Damer er flinke til å heie fram sine medsøstre når de legger ut bilder av barna eller treningsturen på sosiale medier. Har de gjort et hopp på karrierestigen eller tatt en råsjanse, er det ikke like mange jubelrop.

Det er en erkjennelse som smerter, men det kan også være deg selv som er det største hinderet. Mange damer sutrer, skylder på for liten kompetanse og forventer å bli likt av alle. Som regel har du mer enn nok kompetanse, det er bare selvtilliten det skorter på. Når en kvinne leser en jobbannonse, dropper hun å søke fordi hun henger seg opp i det ene kompetansekravet hun ikke oppfyller 100 prosent. En mann derimot, han biter seg merke i det ene kompetansekravet han faktisk oppfyller og søker selvsagt jobben.

Selv om det finnes en del kronidioter og sementerte holdninger der ute, kommer du langt med å være kunnskapsrik, real og tørre mene noe. Da vil også menn høre på deg. Du blir på en måte kjønnsløs i positiv forstand. Ikke som menneske, men som leder. Se bare på RBK-sjefen Tove Moe Dyrhaug, statsminister Erna Solberg eller den tyske forbundskansleren Angela Merkel. De er ikke kvinnelige ledere, de er bare ledere.

Sannsynligvis har også de gjennomlevd ulike former for motstand på sin vei. Men det gjelder å holde ut, påpeker en av Ingebrigtsens tilhørere. Som leder i et selskap med svært mange menn, tok det sin tid før hun fikk gjennomslag. «Det tok to år før mannfolkene begynte å høre på meg. Men nå hører de. Det var verdt innsatsen. For er det noe som ikke frister, så er det å jobbe kun sammen med kvinner. Det er jo verre enn verst».

Hege Leirfall Ingebrigtsen (til venstre) har som leder i norsk toppfotball opplevd motstand fra menn. Men også andre kvinner og deg selv kan være hindre på veien til en lederposisjon, mener hun. I midten Berit Fossan, director accounting and tax i Boa Offshore og Silje Erstad, revisor og senior manager i PWC. Foto: Birger Løfaldli
Par i fotball: Hege Leirfall Ingebrigtsen synes det er helt ålreit å omtales som «kona til Kåre», men hun brenner for mer enn kone- og mammarollen. Her er paret avbildet i forbindelse med cupfinalen i 2016. Foto: Glen Musk