«Kampen om tungtvannet» er en bredt anlagt norsk tv-serie som har potensial til å gjøre noe av det samme for norsk tv-drama fra krigen som kinofilmen «Max Manus» klarte på kino i 2008. Som Joachim Rønning, og Espen Sandbergs film, er tv-serien et norsk heltedrama som rulles ut med bred pensel og nasjonal stolthet, for nye som gamle generasjoner.

Serien er laget av noe av det samme teamet som sto bak «Halvbroren» for to år siden, det vil si samme regissør, fotograf og komponist. «Kampen om tungtvannet» har noen av de samme styrkene og svakhetene som «Halvbroren». Visuelt får fotograf John Christian Rosenlund enda mer å spille på. Det er nesten så bildene blir for pene og velkomponerte, men det kler stilen regissør Per-Olav Sørensen har valgt.

TV-serien skiller seg på noen områder ganske mye fra de to filmene som tidligere er laget om sabotasjeaksjonen mot Norsk Hydros anlegg på Vemork ved Rjukan. I den høyst severdige, norsk-franske «Kampen om tungtvannet» fra 1948 spilte mange av heltene seg selv. I den spennende Hollywood-versjonen til Anthony Mann, «The Heroes Of Telemark» fra 1965 var Kirk Douglas og Richard Harris norske helter.

Med fire og en halv time over seks episoder, tegnes dramaet bredere og større, langt mer tv-drama-aktig på godt og litt vondt. Noe av det beste med serien er forspillet, hvor den tyske nobelprisvinneren Werner Heisenberg (som ga klengenavn til hovedpersonen i dopserien «Breaking Bad») følges i årene fram mot krigen. Han utløser her behovet for norsk tungtvann for å utvikle en tysk atombombe.

NTH-professor og norsk offiser i England under krigen, Leif Trondstad, spilt av Espen Klouman-Høiner, løftes fram som mye av hjernen bak aksjonen. Den romantiske koblingen mellom han og en kvinnelig britisk offiser, er blant seriens mest sjablongaktige sider. De britiske offiserene i «hovedkvarteret» i England, er langt dårligere skrevet og spilt enn tyskerne, noe som er litt uvant for norske krigsfilmer.

Episodene som skildrer selve sabotasjeaksjonen er godt fortalt og spilt med spenning og driv. De unge norske heltene kommer serien lite under overflaten på, men de er kjekke, modige og bedre på ski enn tyskerne. Den beste og mest interessante karakteren, er den fiktive Hydro-direktøren, komplekst og godt tolket med tyngde og fin timing av Dennis Storhøi.

Denne anmeldelsen er basert på å ha sett fem av de seks episodene. Spill, manus og regi er ikke akkurat dristig tv-drama, men det er nok solid og en spektakulær historie egnet til å treffe bredt. På litt halvdistanse mellom fiksjon og historisk drama framstår serien litt for snill og pen, men som utvidet tvdrama rundt heltene i Telemark vil den funke for mange.

Anmeldt av TERJE EIDSVÅG