SISTRANDA: Berit Flåmo (Ap) er sjef i en øykommune som både er et globalt lykkeland og en sørgelig utkant.
-Vi sprenger skalaen, konstaterer Berit Flåmo, ordfører på Frøya. Hun kikker småbekymret på en installasjon i blankt metall på torget på Sistranda. Ståldingsen med viser og telleskala var ment å være til inspirasjon da den ble satt opp for 12 år siden. Det må ha hjulpet, for nå er befolkningsmåleren i ferd med å bli fintet ut av folketallet.
Det er ikke akkurat eventyrstemning på Sistranda en dag i januar. Noen få sjeler våger seg ut, alle godt innpakket i klær som tåler nedbør og luft i rask bevegelse. Kvelden før var det stormkast på Trøndelagskysten. De siste kreftene i uværet kan ennå merkes. Men eventyret er der. Et sjømateventyr. Installasjonen som har vakt ordførerens bekymring røper nettopp det.
LES OGSÅ: Rømte fra mathallen i Oslo
Befolkningsmåleren avslører at for bare få år siden var det ingen som så for seg hvilket ufattelig eventyr som skulle vederfares den aller ytterste kommunen i Trøndelag. Måleren ble satt opp i 2005. Da var folketallet i Frøya kommune 4116. Måleren tok høyde for at det kunne gå begge veier, men med en endring på maksimalt 999. Frøya sprenger snart skalaen. Akkurat nå er innbyggertallet 4928.
Folketallet på Frøya er også et barometer for Kyst-Norge og oppdrettsbransjen. Det går bra langs hele kysten, men noen steder peker seg ut. Ordet «bra» strekker ikke til for å beskrive situasjonen på Frøya. Det er rett og slett helt fenomenalt. Folketallet øker, det er lys i husene, det er arbeid, aktivitet og optimisme. Frøya er på tredjeplass over folketallsvekst i 2016, ikke i trøndersk målestokk, men i landet.
LES OGSÅ: Byelevene laget sjømat med råvarer fra øyregionen
Eventyret på Frøya tvinger frem svar om hva som er utkant og hva som er sentrale strøk. Rent geografisk er Frøya en utkant. Det er faktisk en utkant av utkanten. Hvis Frøya var et gigantisk skip, og ordfører Berit sto til rors, kunne hun lagt fra land og seilt mot Island. Hvis perspektivet derimot er verdiskaping, er Frøya i ferd med å bli Norges sentrum. Øykommunen er en av verdens viktigste steder for oppdrett av laks, og det er Norges største fiskerikommune sør for Røst. Akkurat nå er det sammenfall av rekordhøye priser både for oppdrettsfisk og villfisk.
Et tredje perspektiv er å betrakte Frøya som en bydel i Trondheim. Frøya trenger kunnskapen fra universitet og forskningsstiftelse og oppmerksomheten som Trondheim kan hjelpe dem med. Motsatt trenger Trondheim steder der forskning og festtaler skal settes ut i praksis. Når politikere bruker ordet «havrom», er det egentlig steder som Frøya de snakker om. Her vokser laks, her høstes kamskjell, her bor fiskere, her utvikles teknologi og her gror det frem en stor leverandørindustri til havbruksnæringen.
LES OGSÅ: NTNUs rektor: - Samarbeid etter boka
En ordførers drøm er tilflytting, høye skatteinntekter, null arbeidsledighet og et næringsliv som går for fullt. Alt dette har Frøya. Noen av Berit Flåmos ordførerkolleger kunne sikkert ha solgt sine egne barn for å få sitte ved hennes side på den aller grønneste gren. Frøya-ordføreren er svært fornøyd med tingenes tilstand. Men bak smilet ligger også en fortvilelse over at storsamfunnet behandler Frøya dårlig.
Hun er bekymret og frustrert fordi staten trekker til seg tentaklene en etter en. Mattilsynet har lagt ned sitt kontor på Frøya. Det er et ikke så rent lite paradoks i en kommune som forsyner verden med mat. Fiskeridirektoratet har stengt. Det har også Skatteetaten, og foreløpig sist i rekken av statlig nedlegging er politiet. Nav er den eneste statsetaten som fortsatt har kontor på Frøya, men ingen vet om det vil vare.
-Jeg synes vi blir glemt, sier en litt oppgitt ordfører. Hun er snar med å legge til at det ikke er meningen å fremstå sytete. Det er bare det at utviklingen trekker i ulike retninger. På den ene siden er Frøya sentrum. I andre sammenhenger er og blir det den ytterste utkant.
LES OGSÅ: Frøya lokker arbeidstakere med ekstra lønn og mindre studielån
Staten svikter, men næringslivet er på ordførerens side. Lokalt eierskap er en viktig årsak til at det går så ufattelig bra på Frøya. Salmar, den aller største av kommunens bedrifter, har ikke bare hovedkontor på Frøya. Også eierne bor der. Det skaper en helt annen situasjon enn der lokalsamfunn bare er vertskap for lakseoppdrett, mens eierne bor i Bergen eller i London. Frøyværingene opplever et pengedryss og en oppmerksomhet som nabokommunen Hitra ser lite til.
Ordfører Berit er glad i sine riking-gründere. «Mine gutter», som hun kaller dem. Gustav Witzøe, gründer og hovedeier i Salmar, bidro med 55 millioner kroner til Frøyas kulturhus og videregående skole. Lørdag var det offisiell åpning av en splitter ny idrettshall på Sistranda, en enorm bygning bak kommunehuset og et nytt objekt for pengestøtte fra kommunens aller rikeste sønn. Hallen er Midt-Norges andre innendørs fotballbane i full størrelse. Her har Kverva betalt 35 millioner, som utgjør om lag halvparten av samlet prislapp.
Witzøe blar opp ikke bare for å være snill. Det som bidrar til trivsel på Frøya, er en fordel for arbeidsgivere som sliter med å skaffe arbeidskraft. Mangel på arbeidskraft er kanskje det største samfunnsproblemet på Frøya. De siste årene er problemet blitt løst ved import av arbeidskraft fra Øst-Europa.
Britene har stemt Storbritannia ut av EU på grunn av frykt for polakker og andre østeuropeere. På Frøya ønsker de dem velkommen. Og de kommer, bosetter seg, lærer norsk og blir frøyværinger. Ifølge Berit Flåmo har 22–23 prosent av de nesten 5000 innbyggerne annet morsmål enn norsk. Arbeidskraft inn, laks ut. Globalisering er for noen blitt et fyord, blant annet for han som er blitt sjef i USA.
På Frøya, øykommunen som på samme tid både er sentrum og utkant, er globalisering ensbetydende med lykke og velstand.