På 17 sider i den interne rapporten beskriver norske myndigheter Afghanistan som et land i dyp krise.
Utenriksdepartementet (UD) har gitt Adresseavisen innsyn i den norske ambassaden i Kabuls halvårsrapport for 2017, sendt 4. august i år.
Den beskriver et land i krise, hvor det har vært flere store terrorangrep, og hvor risikoen for å bli offer for krig og konflikt er stor. Afghanistan har en vanskelig humanitær situasjon, en utfordrende menneskerettighetssituasjon, svak økonomisk vekst, og utsiktene for fred og forsoning er små.
- Aldri tidligere har så mange sivile blitt skadelidende. Det er registrert 11 418 drepte og skadde sivile i 2016, et rekordhøyt antall, heter det.
Les også: Landsbyboere bortført i Afghanistan
Tvangsretur
Samtidig fortsetter Norge tvangsreturene til landet. I rapporten kommer det frem at Norge er det landet i Europa som tvangsreturnerer flest til Afghanistan. Utlendingsdirektoratet (UDI) forklarer hvorfor det er slik:
- Grunnen til at vi har en større andel avslag for afghanere enn andre europeiske land, er at vi i større grad benytter oss av internflukt til andre områder av landet. Det er blant annet fordi Stortinget besluttet at vi ikke lenger skal vurdere hvorvidt det er urimelig eller ikke å henvise til internflukt, skriver områdeleder Line Schei Mogenstad i UDI i en e-post.
Begrepet «internflukt» handler om at man ikke har krav på beskyttelse hvis man kan få effektiv beskyttelse i andre områder i hjemlandet enn der man selv flyktet fra. Kommer man for eksempel fra noen av de mest utrygge områdene i landet, kan man oppholde seg i områder som anses trygge. Det var i fjor at Stortinget bestemte seg for å endre reglene som gjelder internflukt. Frem til da het det at ingen kunne henvises til internflukt i hjemlandet dersom det var «urimelig», men dette forbeholdet ble fjernet fra utlendingsloven. Dermed er det blitt enda vanskeligere for afghanere å få beskyttelse i Norge, skrev NTB.
Les også: Rekordmange sivile drept i Afghanistan i år
Tyskland stoppet i slutten av mai i år deportasjonene til Afghanistan som følge av et større terrorangrep i Kabul. Den afghanske flyktningministeren har dessuten gjentatte ganger uttrykte bekymring for tvangsretur til landet.
Ifølge tall fra Politiets utlendingsenhet (PU) har Norge siden januar 2016 tvangsreturnert 576 afghanere. 31 prosent av disse er i alderen 18 til 19 år, og ti prosent er under 18 år. Sverige tvangsreturnerte i samme periode 228 afghanere, ifølge tall Adresseavisen har hentet inn. 273 afghanere har returnert frivillig fra Norge, ifølge oppdaterte tall fra UDI. Nærmere 900 afghanere fikk i fjor flyktningstatus i Norge, og i tillegg fikk 319 opphold på humanitært grunnlag
- Disse utgjorde 28 prosent av alle realitetsbehandlede saker fra Afghanistan, sa UDI-direktør Frode Forfang til VG i april i år.
Sikkerhetsvurdering
I april i år endret UDI sine sikkerhetsvurderinger for Afghanistan. De definerer bare to av landets 34 provinser, Helmand og Nangarhar, som generelt utrygge.
I UD-rapporten nevnes den pågående konflikten mellom regjeringsstyrkene og væpnede grupper, hovedsakelig Taliban. Her kommer det frem at det er en vanskelig sikkerhetssituasjon i flere av Afghanistans provinser.
Fra rapporten:
I sentralregionen økte antallet drepte og skadde med 34 prosent i forhold til i 2015. Denne økningen tilskrives angrep i Kabul.
Verst er situasjonen i provinser i sør, som Helmand, Kandahar, Farah og Uruzgan, i øst som Nangarhar, Kunar og Laghman.
Det har også vært blodige sammentreff i nord, blant annet i Faryab, Jowzhan og Kunduz.
I noen distrikter i øst pågår det kamper mot Daesh (IS). Der rapporteres det om drap og overgrep, også mot kvinner og barn, noe som er nytt i konflikten i Afghanistan.
To av de største bombeattentatene i Kabul var inspirert av eller utført av IS og rettet mot hazaraer.
Les også: Human Rights Watch krever stans i asylreturer til Kabul
Menneskerettighetssituasjonen forverres
Heller ikke menneskerettighetssituasjonen er i bedring, og den humanitær situasjon forventet å forverres i løpet av 2017.
Ambassaden viser til en fersk rapport fra FN, som viser at 91 prosent av alle fanger utsettes for tortur og vold i afghanske fengsel, også barn.
Videre lever 40 prosent av befolkningen under fattigdomsgrensen. Bare åtte prosent av arbeidsstyrken har fast lønn, og det blir stadig flere arbeidsløse.
- Vi følger løpende med på situasjonen i Afghanistan og er kjent med rapporten fra den norske ambassaden. Rapporten støtter i stor grad opp rundt flere av kildene vi fra før har på situasjonen i landet, hvor det er store forskjeller fra provins til provins, skriver UDIs Line Schei Mogenstad til Adresseavisen.
Tvinges på flukt eller lar seg rekruttere
De pågående kamphandlingene og den høye arbeidsledigheten tvinger mange unge menn enten på flukt eller til å la seg rekruttere.
- Det er anslått at i underkant av 600 000 personer ble fordrevet internt på grunn av konflikt i løpet av 2016. Det er økning på cirka 35 prosent i forhold til 2015. Så langt i 2017 er antall nylig internt fordrevne 160 000 personer, står det i UD-rapporten.
De fleste returnerte ender opp i byer som Jalalabad og Kabul:
- De bor normalt hos vertsfamilier, men risikerer med tiden å inngå i den stadig voksende urbane slummen.
Situasjonen for kvinner i landet er bedre. Men i rapporten går det frem at til tross for fremgang er Afghanistan fortsatt et av verdens verste land for kvinner.
- Å endre kulturelt og religiøst baserte verdier tar tid.
Ville stanse retur
Blant politikerne i Norge er det stort sett enighet om at returene til Afghanistan er forsvarlige. I etterkant av et større terrorangrep i hovedstaden Kabul 31. mai i år, hvor 90 ble drept og 400 såret, sendte SVs Karin Andersen følgende spørsmål til Børge Brende:
«Siden januar 2017 har over 200 personer blitt drept i 6 ulike terrorangrep. I 2016 var det minst 13 terrorangrep. Mener utenriksministeren at sikkerhetssituasjonen i Kabul og i Afghanistan er uforandret og i så fall hvilken dokumentasjon kan det vises til for å belegge dette?»
Det var fungerende innvandringsminister Per Sandberg (Frp) som svarte.
- Jeg har tiltro til at UDI og UNE følger situasjonen i Afghanistan nøye og grundig vurderer om nye sikkerhetshendelser tilsier endret asylpraksis, svarte Sandberg.
Til Adresseavisen viser Andersen til at SV i flere omganger har fremmet forslag som skulle bidra til å stanse returer til Afghanistan, og at partiet har stilt flere spørsmål om sikkerhetssituasjonen og hvilket grunnlag myndighetene har for å vurdere landet og de områdene som trygge.
- Regjeringen fraskriver seg ansvaret for de vurderingene som gjøres og kan ikke vise til en eneste rapport som støtter deres syn på at det er tryggere nå, skriver Andresen.
Hun viser til at Stortinget 20. juni stemte ned et forslag fra SV om å gjeninnføre et vilkår om at det må være rimelig når vi skal sende folk på internflukt.
- Denne endringen er en av hovedgrunnene til at så mange blir returnert nå, sier Andersen.
Les også: Afghanistan holder nasjonal sørgedag for hundrevis av terrorofre