– Folket her i Verdal har tradisjoner for så mye, fra spelet og teateret og så videre. De har bygd opp denne plassen til å bli en suveren konsertarena – fullt på høyde med de beste festivalene i Norge. Og vi spiller på mange, sier Åge Aleksandersen. Det er lørdagskveld og han sitter bak scenen et par timer før han nok en gang skal hylles i Folkeparken, arnestedet for så mang en trøndersk fest gjennom flere tiår.
Klar for mer fest?: Se alle bildene og møt flere festfolk fra den store Trønderrockfesten i Verdal 27. august.
Lydsporet fra barndommen
Liv og latter fyller benkene til venstre for scenen. Festdebutantene har kommet helskinnet gjennom vorspielet. Drikkepress er det ikke, sier flere vi snakker med. Men det er fortsatt praksis at en del foreldre sender med ungene sine, «sånn at vi vet hva de drikker». En far forteller om vodkaskvetten han ga jenta si. «Hun skulle blande det ut i Sprite eller jus. Jeg synes det er bedre å vite hva de har i seg», sier han. «Det er mange som er mot det også. Men de får tak i drikke likevel».
Noen har åpenbart smakt på voksenbrusen før de kom. Andre har stått over. Men livet er her og nå, og det blir ikke så mye bedre for 16-åringene som er på sin første Åge-konsert. 3000 folk siger inn i parken. Det er venner, naboer og foreldre. Fra scenen spilles sangene som er lydsporet fra barndommen. Og smaken av frihet er herlig.
– Jeg har vokst opp med den her musikken. Vi hører på det som er på topplistene også, men det går i perioder. Vi kommer alltid tilbake til Åge, sier Silje Austad Smulan (16).
– Det e no henne hen som e musikk, fastslår Arild Skogmo (17).
– Gjør noe med stemningen
Mange har foreldrene sine i parken. Enten de er med på festen, er vakter – eller jobber i politiet. Festdebutant Vilde Viken (16) har nemlig pappa Stig Viken på jobb som innsatsleder for politiet denne kvelden. Hun fylte 16 i august, akkurat i tide til å komme lovlig inn i Folkeparken. Både hun og venninne Hanna Sørensen (16) synes det er uproblematisk å ha både foreldre- og besteforeldregenerasjonen med på fest.
– Det er helt greit så lenge de oppfører seg, og vi oppfører oss, sier Vilde diplomatisk.
– At det er blanding av ungt og gammelt er bare positivt, det er med på å gjøre festen blir triveligere, sier pappa Viken, der han står i uniform ved inngangen mens festfolket ryr inn.
Eldst på 84
Even Lynum (18) , for anledningen barføtt i mokasiner, er på vei inn for å høre «den beste trøndermusikken som er ordna» sammen med klassekamerat Marcus Vaadal (18).
– Åge samler oss alle, det er magisk! sier de to inderøyningene.
Magne Løvstad (82) og kona Oddny (84) er trolig festens eldste deltagere. De kunne ikke vært mer enig, der de sitter i campingstoler med pledd over beina oppe i skråningen. Nede på scenen synger Åge om at slekt skal følge slekters gang i «Dekksguten».
– Det det er det som må til i dag, at det er blanding, mellom generasjonene. Det var det før, etter krigen, også. Det er klart det gjør at det blir veldig fin stemning her, sier Løvstad.
Sære søringer
Åge og Sambandet er for lengst i gang på scenen. Inne i ølteltet går praten høylytt, her er det bare de over 18 som slipper inn. En kvinne i 30-årene i allværsjakke legger hodet ned på bordet, ved siden av plastglasset med rusbrus. Sliten nå. Hun kommer seg opp igjen, får en god klem av venninna. Folk tar vare på hverandre når de er på fest i Verdal'n, får vi høre.
– Trønderne er så joviale, de er åpne og glade i å ta seg en fest. Vi kan være litt sære vi, sier Ina Balch-Barth (23) fra Eidsvoll. Anført av levangsbygg Maria Dalheim (24) skal venninnegjengen, som møttes under studier på Lillehammer, få en oppleve en kav trøndersk fest.
Festsjokk
Utenfor det inngjerdede ølområdet finner ungdommene sammen. De klemmer, tar selfier og synger med. Det er trøndersk sensommer med 10 grader i lufta og oppholds. Ei ung jente har målt «Åge» i panna. Noen trenger en skulder å støtte seg på, på vei ut fra larmen. En damegjeng kommer drivende ned gressbakken da Sambandet drar i gang «Rosalita». Med hendene i været hiver de seg inn i dansen. Stemningen er laus og lystig, både på scenen og nede i publikum.
– De er i bra form når de kommer ut, verdalingene. Så har de det artig når de er på fest, de er blide og fornøyde, sier Jorunn Vatne Aune. Hun er gift med vaktansvarlig Morten Aune og sammen med Aud Selnes har hun laget kjøttkaker med ertestuing til Åge og Sambandet. Hun er født og oppvokst i Arendal og medgir at det var et sjokk å komme til Trøndelag for 30 år siden.
– Det var en litt annen festkultur enn det jeg var vant til. Da var det nykonfirmanter som var på fest. Jeg synes det er greit at det ikke er sånn lenger, sier hun.
Fest i generasjoner
100-årsjubilanten Verdal idrettslag har i en årrekke arrangert Vømmølfestivalen, trønderrock-fester og dansegallaer. Borte på de flombelyste kunstgressbanene er det stille. Men det er langt på vei tiårene med festarrangementer i Folkeparken som har sørget for idrettsfasilitetene og den permanente scenen til drøye tre millioner kroner, med betongplatting foran og egen bu til lydmann Sturla Samuelsen. I år omsatte de for 1 750 000 kroner totalt. Overskuddet som fordeles i idrettslaget og noen andre lag og foreninger ble på 440 000 kroner.
Arrangørveteran Svein Edvard Selnes (67) skuer utover folket og smiler. Han ble aktiv i idrettslaget da datteren Anita begynte med håndball på 70-tallet. Siden har han vært en drivkraft i idrettslagets mange festarrangement. Gnisten ble tent da han som barn gikk han hånd i hånd sammen med foreldrene på Øras dager i Folkeparken på 50-tallet. Møtene med trekkspillegenden Carl Jularbo og revyartistene Per Asplin og Sølvi Wang har satt spor.
– Men det var en annen kultur da, med karsk og sånt. Sånn er det ikke nå lenger. At en og annen fortsatt gjør det får vi ikke stoppet, men det er ikke mange, sier han.
– Like mange aper der som her
Åge Aleksandersen mimrer:
– Den trønderske festkulturen, sånn som den dukker opp i hodet mitt, er Rehaugen i Skogn og de lokalene rundt omkring i Trøndelag på 60- og 70-tallet. Det var sikkert 50 plasser hver helg i Sør-Trøndelag hvor det var arrangement, med band. Men det er for lengst borte. Nå virker det som om at det har flyttet seg inn til byene hos unge mennesker i helgene. Det er der det er liv og røre nå, sier 67-åringen.
Det gamle trauste trønderske lynnet har sine særtrekk, mener han. Men etter snart 50 års turnévirksomhet finner han egentlig ikke noe spesielt med den trønderske festkulturen.
– Det er ganske likt over hele landet. Det er like mange aper der som her, sier han og ler.