I august starter omfattende arkeologiske utgravninger på nordøstre torvkvadrant, et arbeid som skal pågå i 12 uker.

Åtte arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU) skal grave seg ned i kulturlagene. Det er stilt 14 millioner kroner til disposisjon.

På bykart fra 1681 het Torvet Kongens torv, men på folkemunne har stedet bare blitt kalt Torvet.

Tidlig begynte innbyggerne å klage over at de ikke kom frem med hest og vogn på grunn av alt søplet som lå slengt der. Torvet i Trondheim, slik vi i store trekk kjenner det i dag, ble ikke anlagt før etter Cicignons byplan fra 1681. Det tidligere torvet lå ved St. Jørgensveita.

I middelalderen lå byens innmark der Torvet ligger i dag. Det var her man dyrket korn og hadde dyr på beite. Senere slo håndverkere seg ned i området. Under fjorårets forundersøkelser fant arkeologene spor av yngre jernalder, og rester etter dyrking av bygg. Det ble også funnet rester etter smier.

Les også: Folkets hverdag frem i lyset

Les også: Skjelettene skal snakke

Rigger fra 10. august

– Rigging av området begynner 10. august, og gravestart skjer 17. august. Vi skal være ferdig til julemarkedet, og har da 12 uker på oss, sier arkeolog Ian Reed fra NIKU.

Området mellom Svaneapoteket og toalettene blir gjerdet inn, men man vil vente til etter Olavsfestdagene og Matfestivalen er over. Utgravingene deles i to, slik at utrykningskjøretøyer kan passere.

– I middelalderen lå bebyggelsen mellom elven og Nordre gate. Innmarka lå fra Torvet og videre bortover. Området ble brukt til beite og dyrking av blant annet korn. Etter hvert ble byen utvidet, og fra tidlig 1600-tall var området Torvet ligger på i dag bebygget. Det viser funn vi har gjort tidligere, sammenholdt med skriftlige kilder, forteller Reed.

Bybrannen i 1681 la hele byen øde. General Johan Caspar de Cicignon fra Luxemburg utarbeidet en helt ny byplan for Trondheim, med brede gater og et helt nytt torv.

– Vi vet lite hvordan Torvet ble brukt til å begynne med, men i 1711 kom det klager fra byplanmester Christian Gartner, på at Torvet ble brukt som søppelplass. Det samme gjentok seg på 1800-tallet da folk igjen kastet avfall på Torvet.

La fast dekke

Ian Reed forteller Munkegaten, fra Domkirken til Torvet, ble brostensbelagt i 1733. Det var i forbindelse med et besøk av kong Christian VI. Ikke før i 1870 fikk hele Torvet fast dekke første gang.

Ifølge Reed var handel på Torvet forbudt på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet. Byens kjøpmenn mente slik handel var en farlig konkurrent. Først i 1833 ble handel på Torvet tillatt. Ved Svaneapoteket er det funnet rester etter frukthage.

Når utgravingene starter i august, kan folk gå helt bort til gjerdet for å se på arbeidene. Gjennom tekst og bilder på stedet vil folk bli informert om hva arkeologene har funnet.

Neste sommer, nærmere bestemt etter 18. mai og i 25 uker, vil sørøstre torvkvadrant bli gjenstand for omfattende arkeologiske utgravinger. Også da vil arbeidene bli delt i to.

Les også: Trondheims viktigste kulturminne

Vil bruke gravemaskin

Både i sommer og neste år vil man bruke gravemaskin til å ta av de øverste lagene før grunnen blir gransket nærmere. Det er rundt én meter ned til den opprinnelige sandbunnen.

– Vi tar da sikte på å stille ut gjenstander vi finner. Det er Vitenskapsmuseet som skal ta hånd om materialet.

Reed legger til at på sørøstre torvkvadrant sto bebyggelsen tettere, og det var der brannfarlig aktivitet var samlet. Likevel brant hele byen mer eller mindre ned i 1598, 1651, 1681 og 1708. Først i 1846 ble det innført murtvang.

Når utgravingene er ferdig neste år, vil Torvet få et helt nytt dekke. I år skal bystyret avgjøre om en ny parkeringskjeller skal bygges.