Nye loppis-apper etablerer seg. Facebookgrupper for kjøp og salg popper opp som paddehatter. Alt kan selges. Pent brukt.
Det har kommet et kraftig snøfall, og Storlykkja gård sør for Støren viser seg fra sin mest idylliske side, der naturens farger gnistrer i sola ute på tunet. Og når vi etter litt leiting finner husfrua i fjøset, spraker fargene sannelig enda mer. Ikke bare møter Louise Lilli Siler Elsouri oss med et kritthvitt smil under ei knallgrønn lue og ditto boblejakke. Men hva hun har med seg! En gedigen påfugl med lange halefjær i strålende farger.
Hermann og lillebror Nilsen
«Selger et voksent par blå påfugler, 8 år gamle. Selges samlet for kr 4000,-. Påfuglfruen «Hertuginnen» har ruget fram flere kull med unger. Har to av avkommene.»
Sånn starter annonsen på Finn Torget, hvor det er gratis for privatpersoner å legge ut annonser for kjøp og salg. Men nå er foreldrene solgt, bare de to sønnene er igjen for salg, eller gjerne bytte.
- Han her heter Hermann herremann, det er første året hans med lang hale, det får de ikke før de er kjønnsmodne. Og der er lillebror Nilsen, peker Louise. To trønderske brødre som ser adskillig mer eksotiske ut enn gjengen med høns som har klumpet seg i et hjørne.
- Aller helst ville jeg ha byttet den ene mot en blå eller hvit hoe så jeg kan få et nytt par, sier hun. Og om du skulle lure på markedsprisen for en pent brukt påfugl nå til dags? Tusen kroner stykket.
Ifølge Finn ble 4,8 millioner private salgsannonser lagt ut på Finn Torget i 2015. Tre prosent av disse var i kategorien dyr og utstyr. Det betyr at 144000 annonser ble lagt ut for hester, hunder, hamsterbur og annet. Som en påfugl eller to.
Men kan det virkelig finnes et marked for brukte påfugler i Trøndelag?
- Å ja! Men det er jo for spesielt interesserte da, smiler Louise. Foreldrene til Hermann og lillebror Nilsen har flyttet over fjorden til Rissa, der du slett ikke må være gårdbruker for å holde deg med påfugl, det holder om du har en stor hage. Og jo – tross sitt eksotiske utseende, takler de opprinnelige inderne norsk vinterklima helt fint.
- Frost er ikke noe problem, faktisk tåler de frost bedre enn hønene der, som kan få koldbrann i kammen, forklarer Louise. Hun er flittig bruker av Finn og viser oss gjerne flere av sine dyrebare kjøp og salg. Vi følger etter henne ut i djupsnøen til hestehagen, der hun roper fram to shetlandsponnier.
- Ponniene er blitt for små for døtrene mine nå, forteller Louise. Derfor tusler de rundt i snøen og venter på at nye eiere skal hente dem.
Louises metode er å legge ut på Finn og samtidig linke annonsen opp til facebookgrupper som spesialiserer seg på hester og hesteutstyr. Da treffer du de som kan være interessert. Forståelig for hest. Men påfugler?
- Jo da, det finnes en facebookgruppe for oss som har påfugler også, ler Louise.
Horny «Horny» har gjort jobben
Selv har hun anskaffet litt av hvert etter at hun tok over gården i 2005. Hun tar oss med inn i sauefjøset, hvor et førtitalls sauer klumper seg sammen. Her er Horny sjefen over ursau og grå trøndersau. Enn så lenge. Snart havner også han som en annonse på Finn.
Den godeste Horny har gjort jobben på Storlykkja nå. Væren er blitt avlet på såpass lenge at han bør byttes ut. En tre år gammel rasegodkjent vær av rasen ursau som kan leve i 12-15 år bør gi en pris på rundt 3000 kroner, mener Louise.
Hun kan fortelle at det ikke er bare-bare å selge levende dyr. Det er strenge regler. Uten spesiell godkjennelse fra Mattilsynet kan Horny bare selges innad i fylket. Og de to shetlandsponniene i hagen utenfor? De selges samlet. Med pass og helsekort.
- Og så ønsker jeg at kjøperen kommer hit og prøver dem, jeg vil jo at de skal komme til et godt hjem, sier Louise.
De er jo levende vesener og derfor viktigere enn alt det andre hun har kjøpt på Finn. Som stabburet. Ting og tang. Og kjøkkenet som hun har fått montert i det nye bygget med utleielokaler.
- Kjøkkenet fikk jeg gratis fra noen som hadde kjøpt ny leilighet i Trondheim. Med hvitevarer og alt! Det er mye du kan få gratis, sier Louise fornøyd.
I 2015 ble det gitt bort varer til en verdi av 127 millioner kroner på Finn Torget. I fjor var verdien økt til 167 millioner, ifølge tall fra Finn, noe som kan tyde på at nordmenn er blitt mer miljøbevisste.
Popkorn!
- Folk kaster altfor mye!
Trine og Tonje Hollum Østmo er skjønt enige. Forbruket i norske husholdninger har tatt helt av. Det er mange år siden ekteparet oppdaget bruktskattene på nett. Leiligheten på Kolstad er stort sett innredet med brukte møbler. Og nå skal den siste anskaffelsen testes. Popkornmaskin, kjøpt på Facebook, helt ny, fremdeles i innpakningen. 200 kroner. Den bør funke.
- Det er unødvendig å kaste ting som fortsatt kan brukes, sier Trine, mens hun heller upoppa popkorn i det nye vidunderet og på forslag fra fotografen tar av lokket. Så er det bare å vente.
Og der! Ett popp. Og ett til. Og så popper det i alle retninger. Og de to damene spretter tilbake i sofaen. - Hahaha!
Jo da, den funker. Det gjør også sofaen. Kjøpt brukt for fem hundrelapper. Salongbordet. Kjøpt brukt for 300 kroner. Kommoden. 200 kroner. Teppet. Funnet i borettslagets konteiner, innpakket i emballasjeplasten, helt nytt, helt gratis. Småbordene. Gratis de også, fra samme sted.
Møbler og interiør utgjør 20 prosent av alle til salgs-annonsene på Finn Torget. For 2015 vil det si nesten én million annonser.
Hamsterburet ved sofaen er også brukt.
- Buret kostet tre hundre kroner, og det var med alt utstyret til. Ikke skjønner jeg hvorfor man skal kjøpe et nytt hamsterbur når det går an å få tak i et like fint brukt, sier Trine.
De to damene på Kolstad har opp gjennom årene spart masse penger på kjøp og salg av brukte ting over nett. Økonomisk gevinst, ja visst, men bruktkjøp har også blitt en hobby.
Ikke bare Finn
- Vi følger med litt hver dag, sier Trine. Er det noe de trenger, sjekker de nettet først. Før alle disse kjøp og salg-gruppene poppet opp på Facebook, var det gjenbruksbutikkene de trålet. Og når borettslaget har hatt opprydningsdager, har det sannelig vært skatter å finne i konteinerne også.
- Det er jo litt artig også, å se hva folk kaster, smiler Tonje lurt.
- Hvor mange ting tror dere at dere har kjøpt brukt over nettet?
- Aner ikke! Men vi har holdt på med dette i ti år, minst, så det er mange.
Og så vidt de kan huske tilbake, har de ikke en eneste gang kjøpt katta i sekken. Derimot har de kjøpt hund.
- Jo, Shankly er også kjøpt på Finn, sier Trine. Den ni måneder gamle spanielen tvinner sine to «mødre» rundt lillepoten. Han kostet 15 000 kroner, og er ganske mye dyrere enn alt det andre i stua. Men de to bruktshopperne er definitivt og unisont enige.
- Shankly er absolutt det aller beste kjøpet vi har gjort!
Mobilinnpakket knekkebrød
Ikke alle har like gode erfaringer med kjøp på nett. Om det ikke er dyr du kjøper, kan du likevel risikere å kjøpe katta i sekken.
- Kjøper du dyrere ting, er det tryggest å møte selgeren ansikt til ansikt, er rådet fra Martin Skaug Halsos. Han er kommunikasjonsrådgiver i Forbrukerrådet og i utgangspunktet veldig positiv til at folk handler brukt på nettet, men det skal ikke stikkes under stol at det finnes kjøpere som har fått seg en ubehagelig overraskelse.
- Det har faktisk skjedd at en kjøper som skulle hente pakken sin på posten, i stedet for en mobiltelefon, pakket opp et knekkebrød!
Ikke overraskende er det vanskelig å finne selgeren i etterkant.
Og Forbrukerrådets mann understreker at man ved bruktkjøpshandler med privatpersoner ikke har angrerett på samme måte som ved nykjøp i butikk.
- Det å selge privat på nettet, er ikke ansvarsløst. I henhold til kjøpsloven har du ansvar for tingen du selger, sier Skaug Halsos. Men det er altså visse muligheter for at man kan bli svindlet. Hans råd ved kjøp og salg av dyrere ting, er derfor å minimere faren, ved å google selger, og også aller helst å sjekke varen ved selvsyn på forhånd. Og når det dreier seg om dyre gjenstander, som merkevarer, sølvtøy, mobiler og vesker, bør man tenke seg litt om.
- Dette er gjerne varer som stjeles, så pass på at det er riktig eier, ellers kan gjenstanden bli beslaglagt av politiet. Så få med deg kvitteringer og garantisedler, sier Skaug Halsos, og avslutter: - Og selges en dyr sykkel eller sølvtøy så billig at det er for godt til å være sant, så er det gjerne det.
Bjørnar flytter ut
Men noen ganger kan det være så man nesten ikke tror hva som kan være til salgs her i landet. Al Pacino som Scarface for eksempel. I full størrelse. På sokkel.
Men jo da, Roar Westerås har solgt ham. Dessverre et par måneder før vi besøker ham og Bjørnar i leiligheten på Nidelven Terrasse.
- Al Pacino, en helt identisk figur, med gullkjede, pistol og det hele. Collectors item. Jeg hadde lagret ham i en bod jeg leide oppe i Fossegrenda. Da hun som eide boden kom inn døra og så en fullvoksen mann stå der med en «gønner», ble hun livredd!
Roar Westerås ler hjertelig. Men nå er han skilt fra gamle Al. Etter en annonse på Finn tok en kompis ham med til hovedstaden, der Scarface fikk et nytt hjem, og Roar ble en god del kroner rikere.
- Slike helfigurer hører vel til den mer sjeldne delen av tilfanget på bruktmarkedet?
- Jo, jeg gidder ikke å legge ut sånne standardgreier, flirer Roar, som i sin tid var innehaver av en av landets største distribusjonsselskaper innenfor musikk, film og spill. Al Pacino var en gave fra spillselskapet, på hyllene står fremdeles et originalbeger fra Warner, fra filminnspillingen av Harry Potter.
- Du har litt forskjellig å selge unna om du skulle havne i pengeknipe?
- Jo, haha, men jeg håper jo å slippe det, da, flirer han godmodig fra godstolen, ved siden av bjørnungen.
Bjørnungen?!!
Stakkars Bjørnar. Da moren ble skutt av bjørnejegere i Canada, var det ikke liv laga for de to ungene. Og mens broren havnet på skogbruksmuseet på Elverum, landet Bjørnar i Trondheim.
Og for mange år siden gikk reisen videre til Roar Westerås, som hadde et innfall av «kjekt å ha»-kjøp til hytta på Oppdal. I stedet havnet den utstoppede bjørnungen øverst i trappa i hallen hjemme, og deretter på kontoret, der det var bedre plass.
Billett mrk «bjørnunge»
- Jeg kjøpte Bjørnar fra et skilsmisseoppgjør, fra en fyr på Persaunet, jeg tror sannelig det var via en rubrikkannonse i Adresseavisen! Bill.mrk.!
Roar og Bjørnar har holdt sammen i nærmere 25 år. Men nå er forholdet slutt. Bjørnar er igjen annonsert på Finn, til 20 000 kroner. Det er ikke mangel på henvendelser, bare på en kjøper som vil ta det siste skrittet.
- Og det er jo noe med hvem man har lyst til å selge til også, sier Roar. - Det er ikke bare å kvitte seg med noe hvis du har en følelse for tingen.
Men de siste månedene har Bjørnar tilbrakt sammen med Al Pacino i boden på Fossegrenda, og det er intet blivende sted for en bjørnunge.
- Han passer jo ikke inn her, i urbane omgivelser, og da er det bedre at noen andre får glede av ham, sier Roar. Han synes det er tragisk hvordan bruk-og-kast-samfunnet har utviklet seg.
- Det er skremmende. Tv-er som nærmest kastes etter deg fordi folk bytter i noe større. Helt strøkne ting. Du kan jo bygge en leilighet gratis, bare du drar rundt og henter tingene. Men det er jo litt sånn her i livet, det kommer nye epoker, og da er det ikke nødvendigvis lenger «kjekt å ha».
Kjekt å ha, lett å bli kvitt
Men er alle bruktkjøp nødvendigvis miljøvennlige?
- Bruktmarkedet blir sett på som et miljøvennlig tiltak for å selge brukt i stedet for at ting kastes. Men man kan spørre seg om det også kan bidra til å øke forbruket, fordi det finansierer nye kjøp, sier forsker Gunnar Vittersø i SIFO.
Han har skrevet kapitlet «Bruktomsetning på internett. Til det beste for miljøet?» i en bok som omhandler forbrukernes rolle i det grønne skiftet, som kom i fjor. I en undersøkelse han og medforfatter Nina Heidenstrøm gjorde av salg av møbler og mobiltelefoner på Finn.no sommeren 2015, fant de at Finn som et effektivt marked kunne virke både positivt og negativt miljømessig.
- De eldre gjenstandene ville nok blitt kastet om de ikke ble lagt ut gratis og fått et nytt liv. Men de nyere tingene, som årsgamle mobiltelefoner, ville man kanskje beholdt lenger om det ikke hadde vært så lett å kvitte seg med dem, sier Vittersø. Ut fra disse funnene (se sak side 14), kan man like gjerne se bruktmarkedet som et tilleggsmarked, et marked som gir mer omsetning og ikke nødvendigvis gir en miljøgevinst.
SIFO-kollega og forskningsleder Harald Throne-Holst har sett på kjøp og salg av smarttelefoner.
- I utgangspunktet er det bra at ting blir brukt på nytt. Men ulempen er at du ikke kjenner selger og ikke vet om du kan stole på ham. Forbrukervernet er også dårligere, rettighetene dine som kjøper er ikke ivaretatt på samme vis som om du hadde kjøpt en ny. Hvis den går i stykker, har du ingen rettigheter. Og hva gjør du om det viser seg at det er ulovlig innhold på telefonen du har kjøpt?
Mobiltelefoner er en veldig populær salgsvare, med over hundre tusen publiserte annonser i 2015. Elektronikk og hvitevarer er den nest største kategorien på Finn Torget målt i antall annonser.
Mens Finn.no er et effektivt marked, ser Gunnar Vittersø de mange facebookgruppene som litt mer rotete og vanskeligere å orientere seg i.
- Det er nok mulig det er litt andre typer ting som blir lagt ut på disse gruppene, sier Vittersø.
Bye bye Barbie
Det bekreftes av nettbruker Siv Maren Bye Brevik på Kolstad, mor til Kaja og Rakel.
- Er det større ting jeg gir bort, bruker jeg Finn. Ellers er det mye som egner seg best på de lokale kjøp-og-salg-gruppene på Facebook, sier Siv Maren. Særlig for det yngre klientellet, funker Facebook best. Og med jenter som ikke er småbarn lenger, men er i ferd med å vokse seg videre i livet, er det greit å kunne bytte ut noen av tingene på jenterommene.
600 000 salgsannonser i kategorien Foreldre og barn lå ute på Finn Torget i 2015. Det var 56 prosent flere enn for året før.
Ti år gamle Kaja har nettopp bestemt seg for å selge alle «Filly-hestene» og det tilhørende rosa slottet. De siste årene har de stått mer til pynt enn vært til lek. Og nå har hun fått 300 kroner for dem. Og for barnet på andre siden av fjorden, er lekene akkurat like fine som nye. Tidligere i uken ble hun 150 kroner rikere da den gamle dokka fikk en ny eier. Hva hun skal bruke pengene til?
- De skal spares, sier Kaja og smiler lurt. For Kaja er så heldig at hun har en storesøster hun arver mange fine ting fra, så hun trenger ikke bruke inntjeningen til nye ting til rommet. Men det må Rakel, som er blitt tenåring og har vokst fra rommet sitt sånn det var. Og akkurat nå kommer hun ned trappa fra rommet og kan fortelle at hun nettopp har fått solgt et speil til 400 kroner og ei hylle til 350, så nå har hun penger å bruke på et nytt speil. Det er en total «makeover» på gang, med nymalte vegger og ny seng, kjøpt brukt. Det som står igjen er å få solgt unna den gamle senga.
Nesten 20 000 senger ble forsøkt gitt bort gratis på Finn Torget i 2015.
Fram mot helga skal mamma legge ut Rakels rosa kassegitar, en elgitar og forsterkeren som ikke lenger er i bruk.
- Det var en periode. Men ikke nå lenger, smiler Rakel blidt. Og da er det bedre at noen andre kan bli rockestjerne enn at gitarene blir stående og støve ned.
Men én sak de har solgt, skar littegranne i mammas hjerte. Det var da hele barbiesamlingen forsvant ut av huset.
For der var det også dokker som hun selv hadde eid som lita jente. Men de ble ikke lekt med lenger, så da var det bare å slå seg hard. Selv om hun kjente på litt nostalgitristesse når dokkesamlingen ble hentet.
- Det er for mye «bruk og kast», det er bra vi får til noe gjenbruk, sier mamma Siv Maren. Hun synes miljøgevinsten i bruktmarkedet er et viktig aspekt.
Dessuten gikk den for hele tusen kroner, som ble til lommepenger på en familietur til Gdansk.
hilde.ostmoe@adresseavisen.no