Salmar har søkt åtte utviklingstillatelser, og fått åtte. Tillatelsene markerer at havmerdene nå har forlatt forskningsstadiet og er over i en utviklingsfase – med kommersialisering som endelig ambisjon. Det er datterselskapet Ocean Farming som har fått disse. Havmerdene skal gjøre det mulig å drive lakseoppdrett langt til havs.
- Dette er en enorm satsing og vil gi oss fremtidens havbruksnæring som kan vokse, sier fiskerminister Per Sandberg.
- En havbruksnæring uten laks og rømmeproblematikk?
- Helt riktig. Skal vi oppnå vekst innenfor denne næringen må det en teknologiutvikling til som fjerner disse problemene. Hvis ikke er det stans på veksten. Samtidig som verden roper etter norsk laks, sier Sandberg.
- Hvor hører du det?
- Det ser vi på markedsprisene.
Lakselus koster dyrt
Først i køen
Salmar er de første i køen som får slike utviklingstillatelser.
Hvis Salmar lykkes med prosjektet betaler de bare ti millioner for hver tillatelse. Lykkes de ikke, dras tillatelsene inn igjen. På rene kommersielle tillatelser er markedsverdien nå 60 millioner kroner. Åtte tillatelser tilsvarer så mye som 6240 tonn laks.
- Du har stor tro på dette?
- Når næringslivet er villig til å bruke hundrevis av millioner på dette, gjør jeg jo det. Håpet er å femdoble dagens produksjon frem mot 2050. Det er umulig med dagens merder, luseproblematikk og rømninger.
Oppdrettslaks ødelegger laksebestandene
- Er det noe spesielt med Salmar siden de får disse tillatelsene de har søkt om?
- Nei. Men direktoratet mener at deres prosjekt er tilstrekkelig modent. Ved å utvikle ny teknologi som legger til rette for oppdrett i nye områder, innerst i fjorder og lengre til havs, åpnes muligheter for vekst i næringen – samfunnsmessige gevinster – på en fremtidsrettet måte.