Jeg dro til Nepal som ungdomsdelegat for Norges Røde Kors. Drømmen gikk i oppfyllelse – jeg tror faktisk jeg fikk mer enn det jeg drømte om.
Siden 2000 har Norges Røde Kors sendt ut ungdomsdelegater til ulike søsterforeninger i verden med mål om å styrke ungdomsstrukturen og kapasiteten til Røde Kors Ungdom, øke de frivilliges deltakelse i beslutningsprosesser, og dele kulturelle og mellommenneskelige erfaring om ungdomsaktiviteter på tvers av Røde Kors.
Vi er ungdommer, vi er områdeløftere
Drømmen om å jobbe i den store verden: Født og oppvokst på Flatåsen i Trondheim, med en oppvekst som kan beskrives som god og trygg, med tilgang på det meste av muligheter. Jeg føler meg både heldig og takknemlig for det livet jeg fikk. Til tross for dette har jeg, så lenge jeg kan huske, hatt ambisjoner om å reise ut i den «store verden». Min drøm har vært å få sjansen til å arbeide i land der mennesker ikke har tilgang på de samme mulighetene som mange av oss har fått i fredelige Trondheim. Det å kunne bidra med å løfte mennesker opp, se de utvikle, men samtidig lære av deres erfaringer og kulturer, har vært et viktig mål for meg. Denne drømmen skulle gå i oppfyllelse september 2017, da jeg sammen med min kollega, Thanuya Sivanantharajah, fikk beskjed om å reise på oppdrag til Nepal for Røde Kors Ungdom.
- Skolene samsvarer ikke med unges virkelighet.
Røde Kors er så mye mer enn førstehjelp: Siden 2011 har jeg vært engasjert i Røde Kors. Mitt inntrykk er at mange av de jeg møter forbinder Røde Kors med førstehjelp. Oppfattelsen er at dersom du er frivillig eller jobber i Røde Kors, så er det førstehjelp du driver med. Førstehjelp er selvfølgelig en sentral del av Røde Kors sitt arbeid, men Røde Kors er så mye mer. I krigssituasjoner har organisasjonen et nedfelt mandat fra verdenssamfunnet gjennom å gi beskyttelse og hjelp til mennesker som blir ofre for væpnet konflikt. I fredstid er Røde Kors en beredskapsorganisasjon som yter hjelp til utsatte og sårbare grupper i samfunnet. Arbeidet gjøres gjennom ulike aktiviteter og programmer.
Jubler for ny storstue på Saupstad.
Ungdomsdelegatprogrammet til Røde Kors Ungdom: Thanuya og jeg er en del av Youth Delegate Exchange Programme (YDEP). YDEP er et utvekslingsprogram på 12 måneder mellom fire Røde Kors søsterforeninger. I perioden 2017/2018 har utvekslingen vært mellom Norge, Nepal, Colombia og Madagaskar, med støtte fra Fredskorpset Norge. Det er totalt seks nordmenn som reiser ut til de tre partnerlandene, mens det kommer to ungdommer fra hvert av de respektive landene til Norge, for å arbeide med frivillige i Distrikts-Norge. Altså, i den tiden Thanuya og jeg har arbeidet i Nepal, så har to ungdommer fra Nepal, Deepak Pathak og Prakriti Bista, jobbet i Steinkjer Røde Kors.
To av tre nye, unge sosialklienter kom fra Trondheim
Vårt arbeid i Nepal: I Nepal jobber vi tett med frivillige ungdommer, det lokale distriktskontoret, og nasjonalkontoret for å styrke ungdommers ferdigheter og kunnskaper til å møte behovene hos de mest sårbare i samfunnet. En av fremgangsmetodene våre har vært å opprette en frivillig ungdomsgruppe. De frivillige i ungdomsgruppen læres opp til å bli tilretteleggere for ulike aktiviteter, deriblant formidling og kurs i Røde Kors- bevegelsen, regler i krig (internasjonal humanitær rett), ung helse, førstehjelp, lederskap, og organisasjonsutvikling. Opplæringsmaterialet vi utvikler blir oversatt fra engelsk til nepali av unge frivillig. Dermed kan ungdomsgruppen lære opp andre frivillige på det lokale språket. På den måten sikrer vi at mottakerne faktisk forstår innholdet i kursene, og forhåpentligvis kan dette bidra med å styrke bærekraftighet i aktivitetene som etableres.
Jeg er både ydmyk og stolt over å ha fått arbeide med inspirerende og engasjerte frivillige og ansatte i Nepal. De frivillige jeg har møtt på oppdraget er selve bærebjelken i de lokale aktivitetene. Ungdommene vi samarbeider med har delt sine ambisjoner for sitt samfunn, fortalt hvordan de ønsker å hjelpe de sårbare i samfunnet, og brukt mange timer hver uke sammen med oss for å øke sine ferdigheter og kunnskaper. Eksempelvis gjennomførte vi et program for å utdanne trenere i førstehjelp. Programmet gikk over seks dager. Dette innebar at ungdommene måtte ta seg fri fra skolen. Et valg de tok basert på muligheten det gir dem til å bidra med forebyggende arbeid, som å lære opp lokalsamfunnet i grunnleggende førstehjelp, og gi livreddende førstehjelp når katastrofer finner sted. Resultatet er at Nepal fikk 16 nye trenere i førstehjelp i april, alle er ungdommer.
Gikk drømmen i oppfyllelse?: Etter syv måneder, så er det på tide å spørre seg selv. Var det dette livet jeg drømte om da jeg var liten? Står erfaringene fra å arbeide i «den store verden» til drømmen og forventningene? Livet i felt kan by på sine utfordringer, som mangelen på fasiliteter som man tar for gitt i Norge. I løpet av syv måneder så har magen min fått gjennomgå. Huden i ansiktet mitt har reagert kraftig med kviseutbrudd, med arr som mest sannsynlig blir med meg livet ut. Regelmessige strømbrudd og ustabilt nettverk er også blant noen av utfordringene jeg har møtt.
Når det er sagt, blir alle disse utfordringene små og meningsløse sammenlignet med de fine øyeblikkene. Hverdagen som ungdomsdelegat er lærerik, motiverende og meningsfull. Menneskene jeg har møtt, gjestfriheten og varmen jeg har fått fra nepalesere, kulturen man har lært å kjenne, og alle latterkulene som har blitt delt over en kopp te eller et måltid med lokal tradisjonell mat («dal bhat»), er alle tydelige bevis på at drømmen gikk i oppfyllelse – jeg tror faktisk jeg fikk mer enn det jeg drømte om.