- Det er verdens flotteste bispedømme, Trøndelag og Nidaros. Det finnes ikke maken til folk vet du!
Biskop Tor Singsaas har tent lys på det lille alteret han har på kontoret Erkebispegården. Teglsteinsveggene utstråler varme, men også soliditet. Han stiller seg opp bak kontorpulten for fotografering, men peker fort på sittegruppen i det ene hjørnet. Han sitter mer der, enn bak kontorpulten, hevder han. For det er i samtale og dialog biskopen trives best.
- Det har vært mitt anliggende: Å se etter den minste, og være den minstes forsvarer. Det har jeg en slags forpliktelse til fra mannen fra Nazareth. Jesus var helt fenomenal til å løfte frem den minste og han brøt alle sosiale og religiøse mønster for at alle skulle få lov til å komme fram for Guds ansikt, sier Singsaas.
Kandidat 1: Birgit Skarstein
Kandidat 2: Ivar Koteng
Kandidat 3: Trondheim Concerts ved Stein Vanebo og Kristian Digre
Vigsel for homofile og lesbiske
Til sommeren gir han seg etter nærmere ni år som biskop i Nidaros. En del av jobben har vært å representere kirken i samfunnsdebatten, og året som har gått har ikke vært fritt for debattsaker. Han vant ikke frem med ønsket om at elever ikke aktivt trenger å melde seg på skolegudstjenester i Trondheim. Hvordan det går med den planlagte storhallen på Nidarø er ennå ikke endelig vedtatt, men biskopen har tydelig støttet Ilen menighets innsigelser i saken.
Nå kaster biskopen seg inn i striden rundt storhallen
Biskopen fikk ikke medhold
Men en klar seier fikk han da Kirkemøtet i Trondheim i april vedtok å innføre en egen vigselsliturgi for homofile og lesbiske i Den norske kirke. Nyordningen kommer i tillegg til den tradisjonelle liturgien som benyttes under vigsler av mann og kvinne. Saken har vært debattert innad i kirken i mange år. I etterkant av vedtaket varslet mange prestekolleger at de vil reservere seg mot slike vielsesoppdrag. Nå venter han på den nye vigselsliturgien som skal endelig vedtas på Kirkemøtet i slutten av januar i Trondheim. Han er glad saken er avgjort, men mener den lange debatten har vært viktig, først og fremst for de det gjelder.
- Det har undret meg, alle de som snakker om sin egen samvittighet og at det er så vanskelig for dem. Så tenker jeg: Hva med dem som har den kjærlighetstiltrekningen? Jeg er heterofil og har fått leve ut alle mine ønsker i livet mitt. Jeg har kone og jeg har barn som betyr enormt mye for meg, de gir meg sterkt innhold i livet. Vil du virkelig nekte andre å få det samme, som har en annen legning? At det skal bli en så sterk samvittighetssak, det har undret meg og innimellom opprørt meg, sier 68-åringen, og legger til:
- Når det er sagt, så er det min oppgave som biskop at alles samvittighet blir respektert og ivaretatt når den nye vigselsordningen blir etablert ut på vinteren en gang.
– Jesus passet alltid på de marginaliserte
Nærmere 20 prester i Nidaros sier nei til vigsel av likekjønnede
Sto frem som transperson midt under kirkemøtedebatten
Indirekte trønder-kommunikasjon
Han runder 69 i februar og ser frem til å bli pensjonist nå. Bispegjerningen er en livsstil. Nå skal familien, kona, de to barna, svigerbarna og barnebarna få mer tid. Til sommeren flytter han og Gunhild ut av bispeboligen og tilbake til huset på Dalgård på Byåsen som de har leid ut de siste åtte årene.
Han sier han har følt en forpliktelse til å løfte opp trønderen og de som bor her. Han snakker om å gi folk mestringsfølelse. Vi er dyktige, flinke og vil mye i regionen, mener biskopen. Og samtidig litt reserverte. Med oppvekst og hele sitt voksenliv i Trøndelag mener han å vite litt om dette.
- Mens uttrykket på Sørlandet er å kaste seg om halsen på hverandre, uttrykker trønderen det samme med et varmt håndtrykk. Vi har så mange omskrivninger her. Om du er glad i noen sier vi det ikke direkte, men viser det gjennom handlinger og omveier. Jeg kjenner igjen meg selv i det, selv om jeg har lært mye om å bruke direkte språk gjennom jobben min, sier Singsaas, som vokste opp i Buvika og på Melhus.
- Nidarosdomen vil spille en stadig mer sentral rolle i Den norske kirke
Kritisk til flyktningpolitikk
Denne desembermandagen er han invitert til offisiell åpning av et bofellesskap for enslige mindreårige asylsøkere på Moholt. Singsaas har engasjert seg spesielt for denne gruppen.
- Tenk hvordan de har hatt det på den farefulle veien over til Europa, og videre opp hit til Norge, sammen med voksne som de kanskje ikke hadde noen grunn til å være trygge på. Jeg er opptatt av at de blir tatt godt imot og får et trygt hjem, sier Singsaas.
Han er kritisk til regjeringens flyktning- og asylpolitikk, og mener det fortsatt er det negative og problemene ved innvandring som frontes.
- En tenker at det hadde vært best om de ikke hadde kommet, at vi er påført noe vi ikke ønsker. Men jeg mener det er veldig viktig nå at vi ser at dette er fremtida vår, med store folkebevegelser og forflytninger i verden. Folkevandringer har det bestandig vært, men vi har ikke merket det her. I Afrika og Asia har det bestandig vært store folkegrupper som har flyktet enten på grunn av klima eller krig. Vi kan ikke melde oss ut av verdenssamfunnet. Jeg skulle ønsket en helt annen måte å snakke om det her på, at vi tar et ansvar. Når det er sagt, så er det mye godt som skjer også, sier Singsaas.
Domprost Ragnhild Jepsen er foreslått flest ganger
- Dere er verdifulle
En time etterpå hilser han på de seks afghanske guttene som bor i bofellesskapet. Singsaas spøker og ler med den energiske gjengen. Dagens prekestol er på parketten, rett foran varmepumpa i det nyoppussede bolighuset.
- Det er viktig at dette blir et sted hvor dere trives godt og kjenner at dere er verdifulle. Dere er seks nye mennesker som er kommet til oss og som er helt enestående. Det er ingen som er som dere. Dere er en gave til oss. Dere har med dere noe helt spesielt der dere kommer fra som dere vil gi til oss, og så skal vi gi det vi har til dere, sier Singsaas til guttene.
LES OGSÅ SINGSAAS' KRONIKK: Det å bli båret av andres tro