Fire kamskjelldykkere har omkommet på jobb utenfor Frøya. I Ukeadressa i dag forteller vi deres historier.

Spørsmålet mange pårørende og dykkerkolleger har stilt seg, er hvorfor hver enkelt faktisk døde. Døde de fordi det ble brutt regler, eller var det andre årsaker? Oversikten nedenfor oppsummerer alt vi vet om ulykkene, basert på omfattende innsyn i saksdokumenter og intervju med involverte parter. Arbeidstilsynet mener regelbruddene har hatt «dels direkte og dels indirekte betydning for hendelsesforløpet»:

- I sakene sviktet det på flere områder. Det er ikke dermed sagt at livene kunne vært reddet om regelverket var fulgt, men sannsynligheten ville vært betraktelig større, har seniorrådgiver Morten Storseth i Arbeidstilsynet sagt til Ukeadressa.

Les også: - Det ble brutt regler hver dag

Krasimir Krastev (56)

Når: Lørdag 29. november 2014, politimeldt klokken 12.59

Hvor: Smøla, ved Hallarøya, fra båten «Atlantic Strømøyvåg».

Hva skjedde: Krastev og fire andre menn dro ut tidlig om morgenen. Først dykker tre av dem, mens Krastev og Adam Maczka blir igjen på dekk. Senere går Maczka og så enda litt senere Krastev i vannet. Da Maczka kommer opp igjen, får han beskjed om å dykke ned for å sjekke om alt står bra til med Krastev. De er bekymret, for de oppnår ikke kontakt med verken radio eller signaler på livline. 56-åringen ligger livløs på ca. 25–30 meter dybde. Det har trolig gått nærmere en time siden han hoppet i vannet.

Her kan du lese hvordan mannskapet som var ombord denne dagen tar et oppgjør med kamskjellbransjen.

Arbeidstilsynet og undersøkelser: Arbeidstilsynet har politianmeldt Atlantic Strømøyvåg DA for flere brudd på arbeidsmiljøloven. Etter et tilsyn etter ulykken påpeker de hele 14 brudd på ulike lover og bestemmelser, blant annet at kommunikasjonsutstyret ikke fungerer tilfredsstillende, at man foretok dykking bare på bakgrunn av dykkecomputer og ikke i henhold til tabell, manglende kvalifikasjoner hos dykkeleder etc. ...

I obduksjonsrapporten heter det at det ikke er påvist noen dødsårsak, men at den umiddelbare dødsårsaken «kan være» drukning. Det ble ikke funnet alkohol, medikamenter eller andre substanser i blodet. «Man kan ikke se bort fra at utstyret kan ha hatt betydning,» står det i konklusjonen, som pårørende har gitt til Adresseavisen. En del av utstyret ble imidlertid aldri funnet. Det ble skåret av avdøde for å få han over ripa på båten, og forsvant så i havet. Dykkere søkte i området i flere dager etter ulykken, uten å finne utstyret.

Dramatisk utenfor Smøla: Ambulansebåt var allerede på stedet da redningsskøyta kom den dagen Krasimir Krastev (56) døde. Foto: rs erik bye

Hva som eventuelt er årsaken til ulykken, vil politietterforskningen forhåpentligvis vise.

Politiet: Saken er fremdeles under etterforskning. Det er tatt ut siktelse mot flere enkeltpersoner, men politiet vil foreløpig ikke si hvem som er siktet.

Piotr Nosowski (31)

Når: Tirsdag 20. januar 2009, politimeldt kl. 11.26

Hvor: Rett nord for Doggerøy utenfor Norddyrøy på Frøya, fra båten «Atlantic Strømøyvåg».

Hva skjedde: De var bare tre personer på jobb denne dagen. To ble igjen på båten da Nosowski klokken 09.20 hoppet i vannet. Alt virket ok inntil Nosowski dukket opp noen meter fra båten etter ca. 80 minutter. Han tok av seg maska, det virket som om han slet. Han lå dypt i vannet og fikk etter hvert klamret seg til bøya. Han klarte ikke å ta seg til båten, og båten drev mot land, som var bare noen meter unna. Plutselig forsvinner Nosowski mens de andre forsøker å unngå sammenstøt med land. Dykkercomputeren viste senere at Nosowski lå i rundt ett minutt 3,6 meter under havoverflaten. De fikk han ombord og startet opplivning.

Fant utstyret: En av kamskjellbåtene dykket etter utstyret til Piotr Nosowski (31).

- Det var ikke bra vær, vi var bare to på båten, vi skulle aldri vært ute på båten den dagen, oppsummerer Remigiusz Stefanski, som var på båten den dagen.

Arbeidstilsynet og undersøkelser: I den aller første rapporten umiddelbart etter ulykken heter det: «Utstrekk av bunntid for å få mest mulig fangst og inntekt per dykk kan være en årsak (lønn ble betalt etter fangstresultatet)» Da Arbeidstilsynets rapport avgis et år senere, påpeker de en hel rekke mangler og brudd på lov og forskrift: Blyet var klipset eller bundet fast, det manglet reservesjalter (en anordning som gir beskjed når man begynner å gå tom for luft, journ.anm.), det manglet separat gassflaske på oppstigningsvest, det manglet en reservedykker og det manglet kontroll av utstyr. En analyse av gassflasken viste at det var større vanninnhold enn tillatt grenseverdi. Dette kan bety at det kan ha oppstått ising i ventilene. «Avdøde skulle vært gitt forbud mot å gjennomføre dykk med alle de manglene som forelå,» skriver tilsynet, som mener manglene var åpenbare og burde vært reagert på. «En reservedykker ville ha kunnet utgjøre den faktoren som hadde sørget for at ulykken ikke hadde fått dødelig utgang», heter de i rapporten. «Retningslinjer og kontroll kunne trolig avverget ulykken,» konkluderer de.

Etterforsket: Politiet var blant annet interessert i hvordan kommunikasjonen fungerte den dagen Piotr Nosowski døde.

I obduksjonsrapporten står det at dødsårsak var drukning og at det ikke ble funnet noe spor etter medikamentbruk eller andre kroppsfremmende substanser. Det var ingen funn ved toksikologisk screening (i hvilken grad kroppen er påvirket av kjemikalier, journ.anm.).

Politiet: Gir Atlantic Discovery forelegg på 60 000 kroner for to brudd på arbeidsmiljøloven og dykkerforskriften: Nosowskis pusteluftflaske var uten reserveutløser og hans blybelte var ikke utstyrt med en lås som lett kunne åpnes da det var festet med tau og strips. Politiadvokat Lise Rognes presiserte i Adresseavisen at etterforskningen «ikke har avdekket holdepunkter for at det er sammenheng mellom bruddene på dykkerforskriften og selve ulykken». Til NRK sa hun: «Gjennom etterforskningen er det ikke avdekket noen årsakssammenheng ...» Det viser seg imidlertid at statsadvokaten brukte en litt annen formulering i påtegningsbrevet som lå til grunn for forelegget: Da etterforskningen ikke har avklart at det foreligger «tilstrekkelig» årsakssammenheng mellom brudd og drukning, tiltrer han at boten settes til kun 60 000 kroner. Selskapet vedtar forelegget.

Når vi i dag spør førstestatsadvokat Bjørn Kristian Soknes hva «tilstrekkelig» innebærer, svarer han:

- Dette innebærer at det er ikke bevist utover enhver rimelig tvil at det er en årsakssammenheng mellom bruddene og dødsfallet. Jeg kan ikke si noe mer konkret om dette nå så lenge etter ulykken, sier Soknes til Adresseavisen.

Ola Hansson (25)

Når: Fredag 18. januar 2008, ca. klokken 11

Hvor: Ved Svartskjæret utenfor Norddyrøy i Frøya fra båten «Lykke Liv», som senere omdøpes til «Atlantic Strømøyvåg».

Hva skjedde: Klokken 07 forlater Ola Hansson sin bopel med en kompis og drar sammen til basen til Atlantic Discovery. Det er sol. Lite vind. Et par plussgrader i luften, ca. 6 grader i vannet, svært god sikt under vann. Moderat strøm. To dykkere, en dykkerassistent og en dykkerleder/båtfører er på båten. Hansson hopper først i vannet klokken 9.20, og en kollega hopper etter han. Ca. 1 time og 40–50 minutter senere finner dykkerassistenten han livløs på ca. 23 meters dyp. Nødsamtale ringes kl. 11.11.

Arbeidstilsynet og undersøkelser: Dykkecomputeren viser at Ola Hanssons kurve for hvor dypt han gikk, flatet helt ut etter 57 minutter. Han kan ha gått tom for luft på dette tidspunktet, viser beregninger. Her blir han liggende helt flatt på kurven i ytterligere 50 minutter, før reservedykker hopper i sjøen og finner han. Det var ikke reserveluftanordning på flaskesettet (ekstra luft dersom man går tom for luft, journ.anm.), noe som egentlig var påkrevd. Det ble også brukt nitrox-gass uregulært (nitrox er en pustegass med oksygen og nitrogen som brukes blant annet for å øke dykketiden, journ.anm.). Dykkerutdanningen i Bergen kan ikke påvise årsaken til ulykken, men mener det er nærliggende å tro at disse forholdene «kan være medvirkende». Obduksjonsrapporten sier drukning er dødsårsak. Det var svært begrenset med kommunikasjon med den omkomne, men Arbeidstilsynet mener de ikke har grunnlag for å si at Hansson kunne vært reddet dersom de hadde hørt han. De påpeker at det ble ventet lenge før man sendte reservedykker ned, og mener det er et uttrykk for dårlig praksis ombord, men at det trolig ikke hadde betydning for utfallet. Det påpekes en rekke brudd på bestemmelser: Hansson var ikke koblet til livlina, det manglet en reservedykker for hver mann som var under vann, og det manglet flaske for fylling av oppstigningsvest. Ola Hansson hadde dessuten verken arbeidskontrakt eller forsikring, skrev Adresseavisen etter ulykken.

Politiet: Gir Atlantic Discovery forelegg på 45 000 for to brudd på arbeidsmiljøloven og dykkerforskriften: 1) Det ble brukt trådløst kommunikasjonssystem som ikke fungerte tilfredsstillende fordi man ikke kunne høre dykkerne puste hele tiden. 2) Det var bare én dykkerassistent, til tross for at både Hansson og en annen dykker var under vann samtidig. Politiadvokat Heidi Melø sa høsten 2008 til Adresseavisen at hun «ikke setter dødsfallet til Ola Hansson direkte i sammenheng med bruddene i dykkerforskriften». Selskapet vedtar forelegget.

Til kai: Båten «Lykke Liv», som senere omdøpes til «Atlantic Strømøyvåg», på Norddyrøy etter ulykken der Ola Hansson mistet livet. Foto: politiet

Berge Holand (27)

Når: Fredag 4. oktober 2002, ca. klokken 11. Ulykken varslet kl. 13

Hvor: Utenfor Gjæsingen mellom Skarvskjæra og Kobbvalskjæra i Frøya kommune.

Hva skjedde: Holand er under vann sammen med to andre dykkere. En kaptein er på båten. Plutselig flyter avdøde opp.

Arbeidstilsynet: Mulig årsak til ulykken er uheldig kombinasjon av blandingsforhold av pusteluften og den dybden dykkeren var nede på. «Det er ingen ting som tilsier at noen andre enn han sjøl kunne forutse at han skulle dykke så dypt,» skriver Arbeidstilsynet. Samtidig mener de at utfallet av ulykken kunne vært annerledes hvis man ikke hadde brutt dykkerforskriften på en rekke punkter: Krav om telefonkontakt med dykker, krav om livline til båt, krav om dykkeassistent, krav om reservedykker, krav om dykkeleder. De mener manglende kommunikasjon hadde en «klar betydning for det utfallet ulykken fikk».

Politiet: Saken henlegges av politiet i oktober 2003 fordi «etterforskningen av saken ikke har påvist straffbare forhold som har betydning for drukningsulykken og det utfallet ulykken fikk». I november klager Arbeidstilsynet på henleggelsen: «Utfallet av ulykken kunne etter vår oppfatning vært annerledes hvis de nødvendige sikringstiltak var satt i verk,» skriver de. «Redningsmulighetene var minimale, og båtførerens dilemma da avdøde fløt opp viser til fulle hvordan situasjonen kan bli når ingen sikringstiltak er iverksatt», heter det i tilsynets klage. Det var uklarheter rundt hvem som eventuelt kunne betraktes som arbeidsgiver, ifølge klagen. Politiet mente på sin side at ingen hadde opptrådt som arbeidsgiver. Henleggelsen opprettholdes av statsadvokaten.

- Det var en dødsulykke, og absolutt ikke noe vi tok lett på, oppsummerer politijurist Eli Aasland i dag, 15 år etter ulykken.

Hun vil ikke kommentere om påtalemyndigheten burde eller kunne ha gjort mer enn de gjorde.

Les også: Arbeidstilsynet varsler nye krav for kamskjellbåtene på Frøya

NB: Adresseavisen har gjentatte ganger forsøkt å få styreleder i båtselskapene «Lykke Liv» og «Atlantic Strømøyvåg» i tale, uten å lykkes. Han henviser til Atlantic Discovery. Styrelederen i Atlantic Discovery tilbakeviser at selskapet har et arbeidsgiveransvar: «Atlantic Discoverys ansvar er at vi utarbeidet et felles HMS-system for båtene. Vi sørget også for at det var nok ressurser i båtene til å drive det godt og forsvarlig», har styreleder Morten Welde sagt til Adresseavisen.

Dette sier han om hva som kan ha skjedd under den siste ulykken:

- Arbeidstilsynet sier det er forskjell på liv og lære. Det kan vel være en god beskrivelse. Men det foregår en politietterforskning, og jeg ser frem til enden på den. Da kan vi kanskje få flere svar. Det er ikke funnet noen dødsårsak, og da blir saken vanskeligere for oss, og også for pårørende, sier Welde.

Han vil ikke kommentere regelbruddene som Arbeidstilsynet påviste ved tilsyn etter den siste ulykken, før politietterforskningen er over.

Kilder:

Saksdokumenter hos politiet, beskrivelser og rapporter fra involverte parter, interne skjema for arbeidsulykker, politiets forelegg, obduksjonsrapport, korrespondanse mellom politi og Arbeidstilsyn, vitnebeskrivelser og intervjuer med involverte parter.

Pårørende i alle saker er informerte om innholdet og har samtykket til at Adresseavisen skriver om det.