Adressa gjør en interessant finte når den mandag på lederplass forsøker å forsvare det varslede næringsforbudet for norsk pelsdyroppdrett. Avisen vedstår seg nemlig på den ene siden det forhold at bortfall av norsk pelsdyrproduksjon vil bli oppveid av økt produksjon fra land med dårligere dyrevelferd. Dette gjør avisa, for så å si at dette kan vi allikevel ikke bry oss noe stort mye om. For Norge må jo feie for egen dør, kan skjønne.

Slik treffer Adressa sannelig en nerve i tidsånden. For tenk bare hvor forstyrrende og komplisert alt i livet er, når vi tidvis fortsatt må forholde oss til noe så gammeldags som faktisk konsekvens av egne valg og handlinger?

Da er det bedre å velge oss politikere, slik at de (som regjeringen nå har gjort) kan se forbi slike hverdagslige problemstillinger. Liker vi ikke virkeligheten så kan vi jo bare lage oss vår egen!? Det varslede forbudet mot norsk pelsdyroppdrett representerer i så måte et vannskille. Tidligere har det kun eksistert som en uuttalt og implisitt konsekvens av enkelte mindre partiers politikk at norsk lønnsom næringsvirksomhet skulle bli begrenset eller lagt ned til fordel for økt produksjon til lavere standarder i utlandet.

LES OGSÅ: Bra for Trøndelag, verre for det nye arbeidslivet

Med Jeløyavtalen er dette nå imidlertid blitt ønsket velkommen inn i stuevarmen til norsk politikk. Tidsånden er, som Adressa helt riktig påpeker, døråpner. Og dessertgenerasjonens regjeringserklæring, med Høyre og Frp ved roret, blir heiet frem av Midt-Norges største avis.

Pelsdyrnæringen har den laveste skadefrekvensen av husdyrproduksjonene. Dyrene blir matet med avfall fra annen produksjon, og hver en skrott av pelsdyrene kommer til anvendelse i den andre enden.

Næringen har det strengeste regelverket for denne type produksjon som vi finner på verdensbasis. Næringen er miljøvennlig, den er lønnsom – og nå skal den forbys. Mon tro hvor dette ender? Vi har det vel eksempelvis så godt i Norge nå at vi kan slutte med olje- og gassvirksomheten vår snart også? Argumentene kan iallfall gjenbrukes på akkurat samme måte (og skal vi være ærlig så har vi vel sett de i bruk en stund fra mindre grupperinger allerede). Det samme gjelder for øvrig for norsk kraftproduksjon, generell industrivirksomhet for øvrig og mye mer. Hvorfor skal vi tjene penger på det her, når de kan gjøre det andre steder i verden – og attpåtil til dårligere standard? (Kanskje med et spørsmålstegn for midtnorsk avislederproduksjon)

Fasiten for hvor dette ender får vi kun med tiden. Men én ting er vi da altså enige om, Adressa og jeg: i mellomtiden vil mange, mange pelsdyr avles opp under forverrede dyreforhold på grunn av det norske forbudet mot norsk pelsdyrproduksjon.

I det nye testamentet gjengis den romerske skikken med å vaske hendene sine i slike tilfeller.

Adressa bør huske godt med såpe.

Ordfører Ivar Vigdenes i Stjørdal kommune (Sp). Foto: Håvard Jensen, Håvard Haugseth Jensen