Dette er del en i en serie på ti der Adresseavisens film -og teateranmelder gjennom 46 år, Martin Nordvik, trekker frem sin egen ti på topp -liste over det han mener er Trøndelag Teaters ti beste forestillinger i disse årene. Nordvik presenterer en ny forestilling på adressa.no hver dag og lørdag den 13. oktober vil han gi oss en oppsummering, samt førsteplass på en dobbeltside i kulturdelen av Adresseavisen ( red. komm.).

Nr. 10

Forestillingen  hører også hjemme på Ti på topp-listen fordi forestillingen var solid forankret i lokalmiljøet, som – slik navnet understreker – er et viktig fundament for 75-årsjubilanten Trøndelag Teater.

Trøndelag Teater slo ikke på stortromma da planene om en Otto Nielsen-inspirert oppsetning ble lansert i 1982. Men rykter fra prøvene ga gjenlyd, og to uker før premieren var teatersjef Ola B. Johannessen på offensiven i en avisoverskrift: Venter oss stormsuksess!

Det var mer dekning for optimismen enn sjefen og hans medarbeidere kunne ane. I all beskjedenhet ble «Store lille Otto» programmert som «sesongens kaféteateroppsetning» da trioen Bernhard Ramstad, Edvard Rønning og Ola B. Johannessen valgte stoff fra Otto Nielsens rikholdige materiale, redigerte og skrev de nødvendige mellomstikk som en god, gammeldags kabaret skulle ha.

Lokalt og nasjonalt

Skjønt gammeldags – ensemblet skapte egentlig noe helt nytt basert på tradisjonsstoff med Otto Nielsens egenartede signatur og tone. Han var en riksinstitusjon – ikke minst som radiofantom – gjennom en lang karriere. Teatrets folk må ha været at tiden var inne for et durabelig comeback, og det traff til de grader.

At Otto Nielsens nostalgiske varme og ironiske patriotisme skulle gå rett hjem hos et trøndersk publikum, var nå én ting. Mer uventet var det nok for mange at tekstene også rommet nærgående utspill og hadde både snert og brodd, slik vår anmeldelse antydet: «Mye av stoffet leverte han under tidspress og som kjappe assosiasjoner til helt aktuelle hendelser, men så viser det seg altså at det fortsatt holder. Den visen han har bearbeidet mest, er «He is dead», som bl.a. med sin påpekning av nazismenes overlevelseskraft dessverre blir stadig aktualisert.» Dette var for 30 år siden.

Storartet samspill

Jeg kan huske den dirrende forventningen i det overfylte Sanitetshuset på Sistranda på Frøya, hvor premieren fant sted og utløste en enorm begeistring. Skuespillertrioen Helle Ottesen, Svein Wickstrøm og Jakob Margido Esp har aldri vært bedre; de tolket tekstene med sprelsk innsats i et storartet samspill med musikerne Ivar Gafseth, Erling Mylius og Ove Bjørken, som fikk folk til å gråte og le om hverandre.

Det var starten på en eventyrlig reise for oppsetningen som endte opp med syv forskjellige turneer, gjestespill i Oslo og på Svalbard, invitasjoner til festspill i Bergen og Nord-Norge og jubileumsmarkering i Ibsen-huset i Skien. I Trondheim ble «Store lille Otto» først spilt på restaurant Intermezzo i Sentrum hotell for så å bli flyttet over på teatrets Hovedscene i flere perioder. «En skreddersydd publikumssuksess» var konklusjonen i vår anmeldelse.