Emma Williksen markerte seg som artist gjennom sommer og høst i fjor, og det hele toppet seg i denne uka da hun først ble stemt frem som årets mest lovende artist på UtAwards, så spiller to konserter på Trondheim Calling. (Den første torsdag kveld, den siste på Rockheim lørdag).
Disse vant prisene i UtAwards
Det har vært gode grunner til på merke seg Emma, fordi hun er et åpenbart talent både som vokalist og låtskriver, og fordi hun driver på med noe som ikke mange andre har markert seg med i Trondheim. Hun er blitt sammenlignet med både Lane del Ray og Adele, og noen har funnet trekk fra Pink Floyd i den låtoppbyggingen.
Jeg har store forventninger
Men jeg vet ikke. Vi kan uansett trygt kalle det Emma jobber med for popmusikk, i en balansegang mellom kjølig eleganse og storslåtte følelser. Hennes Trondheim Calling-sett med bandet Diamond Hearts torsdag besto av fem låter, i spenn fra hennes første insisterende låt «Addicted» som hun skrev som 17-åring, til den ferske «Touching Zero». Hun takler både de såre, insisterende låtene og livsbejaende danselåter, selv om det kanskje er førstnevnte type hun foreløpig takler aller best.
Stolt over å stå med ett ben i to kulturer
Sentralt står hennes signaturlåt, «Diamond heart» som hun har frontet det siste halvåret, men som først nå gis ut som single.Det er et strålende, dynamisk oppbygd musikalsk epos, i slekt med de beste låtene til Conor Patrick. Patrick på keyboard er da også sentral i bandet The Diamond Hearts, som er i ferd med å bygge opp en sterk musikalsk ramme rundt Emma på scenen.
Gjør om Olavskvartalet til kulturlandsby
Men det er et krevende musikalsk landskap hun jobber i. Konkurransen om oppmerksomheten er internasjonal og knivskarp, og knivskarp må også både Emma, musikken og innpakkingen på scenen være. Som hun fremstår nå har Emma Williksen både sjarmen, dyktigheten og tilstedeværelsen, men hennes noe nølende scenesjarm holder ikke i det lange løp. For å oppnå autoriteten som kreves i dette formatet må hun nok ha enda flere fullformatkonserter bak seg. Derfor, som det het i gamle dager: Ut å spæll!