– Jeg tror dette vil funke!
Christensen slår entusiastisk ut med begge armene på gressplena på baksiden av Storfosen Gods. Bak ham er den herskapelige steintrappa opp til godset som har blitt hvitmalt og fått glassfasade på begge langsidene. Nedenfor ender plena i fjorden, her kommer det i løpet av sommeren en egen brygge.
SE VIDEO: Bli med inn på Storfosen Gods
Inne er det store og luftige rom, høyt oppunder taket. Bar i andre etasje med både rådyrbeite- og fjordutsikt. Svømmebasseng og boblebad. Åtte overnattingsrom i bruntoner og naturmaterialer.
– Det har blitt åpent, lyst og trivelig. Nå skal jeg tilby godset til kurs og konferanser, sier Christensen om oppussingen av godset som har tatt ham ett år. Men godseieren skulle gjerne kommet i gang tidligere.
– Det ble en supertrang fødsel. Jeg gikk glipp av to år med jobbing, men når jeg endelig fikk overta har vi blitt tatt godt imot og fått masse støtte både fra Ørland kommune, naboer og fagfolk fra Brekstad. Omgivelsene mine oppfatter meg ikke som en trussel, selv om det kunne virke slik mens jeg jobbet med å få konsesjon, sier Christensen.
Tre år med saksbehandling
På Kapitals liste over landets 400 rikeste er 52-årige Christensen på plass nummer 282, god for 775 millioner kroner. Sammen med Reitan Eiendom eier Christensen NHP Eiendom hvor han selv er markedsdirektør. Han har også eierinteresser i Login Eiendom og Ren Bygg.
Her er Trondheims største eiendomssalg hittil i år
Investoren og den lidenskapelige jegeren kjøpte Storfosen Gods for 13 millioner kroner i 2011, men det skulle gå tre år før han fikk overta. Saken ble behandlet seks ganger i offentlige instanser, før Statens landbruksforvaltning (SLF) ga etter og godtok konsesjonssøknaden.
Jegeren blir endelig godseier
Landbruksnemnda for Ørland og Bjugn godtok først søknaden, men så ble avgjørelsen omgjort av Fylkesmannen. Begrunnelsen var at Christensen kjøpte eiendommen gjennom aksjeselskapet Storfosen Gods AS, et datterselskap av hans eget investeringsselskap ØC Holding. Fylkesmannen fryktet at et aksjesalg med tiden vil kunne gi godset eiere uten verken lokal tilknytning eller landbrukserfaring.
Christensen klaget inn saken til SFL, men også her ble det avslag med samme begrunnelse som hos Fylkesmannen. Men konsesjonssøknaden kan bare avslås hvis det fins andre alternative kjøpere. Christensen klaget dermed vedtaket inn for Sivilombudsmannen, som etter to runder påpekte at det verken forelå navn på andre kjøpere, andre synspunkter på prisen eller uttalte ønsker om å kjøpe Storfosen. Da snudde SLF og godtok konsesjonssøknaden.
Opprettholder boplikten
Dermed kunne den omfattende oppussingsjobben begynne.
– Folk skal komme hit og kose seg, med naturbaserte aktiviteter som jakt og fiske, dykking og kajakkpadling og så skal de spise lokal mat. Dette er jo midt i matfatet, sier Christensen som selv både jakter og dykker. Rådyr og hjort kan jaktes i umiddelbar nærhet. I havet er det både fisk, sjøkreps og kamskjell.
Godseieren vil til og med lage sitt eget øl.
– Det er dyrket korn til ølproduksjon på 30 av 550 mål. Jeg håper å ha de første flaskene med Storfosen Gull klar på senhøsten, sier Christensen og blir oppglødd når han får snakke om hobbyene sanking og matglede. Godset har også knyttet til seg kokken Adrian Løvold som nylig ble kåret til landets nest beste kokk og i oktober deltar i verdensmesterskapet Bocuse d'Or.
I år skal To Tårn Bryggeri brygge og selge øl for seks millioner kroner
Christensen og kona Guro Farstad bor på Lade i Trondheim, men i sommer har de tilholdssted i en brygge på Ansnes på Hitra. Fra brygga til godset tar de sjøveien.
– Jeg er på godset altfor sjelden. Det er travle hverdager med mye reising, sier Christensen.
– Men det er bo- og driveplikt tilknyttet godset?
– Ja, og det er greit. Jeg er enig i vedtaket om bo- og driveplikt og jeg skal opprettholde det. Jeg kommer ikke til å bo her selv, men jeg vil ansette en driver og det gamle gartneriet som i dag bare er grunnmurer skal bli bolighus for den som blir ansatt for å drive eiendommen.
Beskjeden fortjeneste
Storfosen Gods ble kjøpt for 13 millioner kroner. Like mye er brukt til å sette det i stand.
– Jeg har brukt veldig mye penger, og det visste jeg jo at jeg måtte. Men jeg har prøvd å fortrenge det og føler uansett at det har vært verdt det. Ja, jeg ville gjort det igjen. Dessuten selges det leiligheter i Oslo som koster mye mer enn jeg har brukt her. Nylig gikk en leilighet i Trondheim for 22 millioner kroner. Jeg har brukt bare litt mer, rundt 25 millioner til sammen. Det sier litt om hvor merkelig vi priser ting, mener Christensen.
Mangemillionæren beskriver seg som idealist.
– Å kjøpe en eiendom som dette er å ta på seg mer ansvar enn å «bare» kjøpe et næringsbygg. Det er å ta over mer enn en tusenårig historie og for ikke å snakke om beliggenheten. Tenk når vikingene kom seilende inn her, utbryter Christensen.
– Og nå skal du tjene mye penger på Storfosen Gods?
– Nei, dette kommer jeg ikke til å tjene mye på. Ikke jeg, kanskje barnebarna mine, men det er ikke så viktig. Det er artig å utvikle gårdseiendommer, det er det som driver meg. Det er mye artigere å investere i det enn i aksjer og obligasjoner, selv jeg helt sikkert kunne tjent mer om jeg hadde gjort det. Men det treffer ingen strenger i meg. Jeg har tatt på meg å skape en bærekraftig drift, men avkastningen blir nok heller beskjeden. Klarer jeg en avkastning litt over innskuddsrenta, så er jeg fornøyd, sier Christensen.
Eier flere gårder
Christensen som kanskje er mest kjent for å reise verden rundt på troféjakt, har de siste årene kjøpt flere gårdsbruk. Alle med flotte naturomgivelser.
– Jeg eier tre andre landbrukseiendommer og er medinvestor i den fjerde. Til sammen eier jeg rundt 1500 mål innmark og 50 000 mål utmark. Alt drives, og jeg er like opptatt av det som enhver tradisjonell bonde, påstår Christensen. Eiendommene er Markhusan gård på Ekne, et gårdsbruk i Snillfjord, en gård ved Duved i Sverige og en fjellgård i Østerdalen. I tillegg eier jegeren en viltfarm i Mosambik sammen med partner Ragnar Lyng.
Christensen er opptatt av å bevise at det var riktig avgjørelse å la ham få overta Storfosen Gods.
– Myndighetene hadde tatt feil om jeg ikke hadde fått konsesjonen til slutt. At jeg får utvikle godset betyr å lage en levende bygd. Skal det investeres i arbeidsplasser for den neste generasjonen på landsbygda så må det tenkes utradisjonelt. Jeg kommer til å generere aktiviteter på Storfosna, selv om det ikke blir et ultratradisjonell gårdsbruk. Kanskje skaper jeg ikke en full arbeidsplass innen landbruket, men kanskje lyser jeg ut en kokkestilling i stedet. En skal ikke være redd for å tenke annerledes, tillate kreativitet, ta sjanser. Det er veldig få som har investert så mye i landbrukseiendommer som jeg, og jeg er oppriktig interessert i å drive dem på best mulig måte, sier Christensen.
Snakker som en odelsgutt
– Nei, dette stedet behøver ikke markedsføring. Gjestene vil melde seg selv, sier Christensen plassert i en sofa ved baren i andre etasje. Favorittstedet hans i godset. Utsikt til å bli fredelig av og i de stille ettermiddagstimene kommer rådyrene ruslende og beiter på plena.
– Jeg skal ikke blande meg inn i driften her, det er det andre som kan mye bedre enn meg. Men jaktbiten, der blir jeg nok litt med og dirigerer. Og så kommer jeg til å bruke av nettverket mitt for å selge stedet. Å skyte gullbukken her, det vil nok de rette betale 30000 kroner og kanskje mer for, sier Christensen som nok ikke er så altfor god til å holde seg helt unna. Og som vokste opp på Lade, men snakker som en odelsgutt.
– Det er nok fra byoppveksten alle denne gløden for jakt og landbruket kommer fra. Jeg fikk ikke drive med det da jeg var liten, men tar det igjen nå, smiler godseieren på Storfosen Gods.