- Det er et underlig krav, sier dekan Egil Solli. Han mener at dagens minstekrav på karakteren tre fungerer godt. – Dette viser en manglende tro på at unge mennesker kan lære noe etter videregående skole, og er en skivebom, sier Solli som mener at de med dagens ordning uteksaminerer glimrende lærere.
- Vil føre til dårligere rekruttering
Et karakterkrav på fire i matematikk og senere også i andre fag vil bety at mange av dagens søkere ikke kommer inn. Solli tror det kan gjøre rekrutteringen til lærerstudiet dårligere enn i dag.
I Sør-Trøndelag derimot tror ikke dekan på lærerstudiet, Camilla Nereid, at karakterkravet spiller så stor rolle. Men hun undrer seg over at regjeringen ikke begynner med karakteren i norskfaget.
Hun er også spent på hvilken karakter i matematikk fra videregående skole som skal være tellende. Noen slutter med matematikk etter første året, andre har det i tre år. Noen har praktisk og andre teoretisk matematikk og det er vanskeligst å få god karakter i den teoretiske matematikken. -Derfor har det betydning for hvilken karakter som skal være gjeldende, sier Nereid.
Les også: Lærerne må ha mer kunnskap
Viktig med kompetansekrav
Camilla Nereid understreker at den store overraskelsen i dag er kompetansekravet som innebærer at alle lærere må ha minimum 30 studiepoeng for barnetrinnet og 60 for ungdomstrinnet når de underviser i norsk, engelsk og matematikk.
- Vi har et godt tilbud for videre- og etterutdanning for lærere, og er klar for å bemanne opp ytterligere, sier hun.
Også Solli på lærerutdanningen i Nord-Trøndelag er svært fornøyd med regjeringens kompetansekrav for alle lærere.
- Lærerutdanningen i Nord-Trøndelag har god kontakt med skolene i fylket, og er allerede i dag store på etter- og videreutdanning, sier Solli. Det er veldig bra at regjeringen stiller krav om kompetanse for alle lærere, sier han og understreker at lærerutdanningen hans gjerne tar imot alle som i løpet av de neste ti årene trenger videreutdanning.
Mastergrad er bra
Begge hilser også kravet om mastergrad velkommen, men er spent på hvordan kravet om mastergrad blir utformet. På lærerutdanningen i Nord-Trøndelag har de allerede masterutdanning i kroppsøving, og søker om musikk.
Solli er spent på om det bare blir faglige masterutdanninger eller om det også blir i det å undervise, det å være lærer. han understreker at han håper på et samarbeid med sine kolleger i sør når det gjelder utforming av mastergradsstudier. Vi ønsker å samarbeide både med NTNU og Høgskolen i Sør-Trøndelag om dette, sier han.
Nereid på Høgskolen i Sør-Trøndelag er nå mest spent på hvordan regjeringen vil bygge opp masterutdanningen for lærere. -Vi håper vi får vite det i løpet av høsten sier hun. Akkurat nå er de i gang med å bygge opp en egen mastergrad i norsk tegnspråk sammen med høyskolene i Oslo og Bergen. I tillegg har de planer om master i engelsk og naturfag i tillegg til dagens tilbud i matematikk og norsk fagdidaktikk.
