Styret ved Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU) vedtok onsdag et ønske om å fusjonere med Høgskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund.

Nest størst i antall studenter: Foto: Rune Petter Ness

Kunnskapsdepartementet har sagt at det vil følge NTNUs ønske i denne saken. Det betyr at arbeidet med å utmeisle hva som skal kjennetegne et nytt og kraftigere NTNU må starte raskt.

NTNU har i dag sterke profesjonsutdanninger, med sivilingeniørutdanningen i spissen, sammen med betydningsfulle disiplinfag bygget på langsiktig teoretisk grunnforskning. Det er avgjørende at det nye NTNU videreutvikler sin styrke på begge disse feltene, og det tverrfaglige samspillet mellom dem, for å bevare sin unike profil og styrke sin posisjon som et høyt anerkjent faglig kraftsenter internasjonalt så vel som nasjonalt.

Da de regionale høgskolene ble etablert, var det med en klar arbeidsdeling i forhold til universitetene. De siste 10–20 årene har det imidlertid kommet krav om økt vitenskapeliggjøring og forskning til høgskolene. Det har gitt framvekst av masterutdanninger og doktorgradsutdanninger, og ført til at arbeidsdelingen i sektoren er utvannet.

Fusjonsprosessen som regjeringen nå arbeider med, er basert på at det skal være like rammebetingelser for alle institusjoner i høyere utdanning og at skillet mellom universitets- og høgskoleoppdraget viskes ut. Det skal stilles samme krav til kvalitet i hele sektoren. Det må opplagt også gjelde det nye NTNU, uavhengig av om aktiviteten har en historisk tilhørighet til en høgskole eller til det gamle NTNU.

Høgskolene har i dag i hovedsak yrkesrettete bachelorutdanninger som sykepleier, ingeniør og lærer. Universitetene har mer teoretiske utdanninger basert på grunnleggende kunnskap utviklet i vitenskapelige disipliner internasjonalt. Innsikt fra de naturfaglige disiplinene er essensiell i teknologi, innsikt fra samfunnsvitenskap og humaniora er essensiell for god samfunnsutvikling, og universitetsnavnet kommer fra bredden som ligger i det vitenskapelige mangfoldet. NTNUs generelle samfunnsoppdrag er å være et anerkjent universitet som kombinerer ansvar for og viktige bidrag til langsiktig fagutvikling innenfor et bredt spekter av vitenskaper med anvendt orienterte og tverrfaglige profesjonsutdanninger på høyt internasjonalt nivå.

Gode forskningsbaserte profesjonsutdanninger krever nærhet til både arbeids- og næringsliv og til fremragende disiplinære forskningsmiljøer. Et fruktbart spenningsforhold og en stimulerende utveksling av impulser mellom disiplinfaglige og profesjonsfaglige miljøer spiller en avgjørende rolle for NTNUs mulighet til å løse samfunnsoppdraget og nå det overordnede strategiske målet om å være internasjonalt fremragende.

Utviklingen av det nye NTNU må fremme NTNUs satsing på internasjonale spissmiljøer og kvalitet i all forskning og utdanning. Veien videre gir tre sentrale utfordringer. For det første må kvaliteten og forskningsforankringen i bachelorutdanningene styrkes i nye og større fagmiljø. Flere bachelorutdanninger må vitenskapeliggjøres i større grad. For det andre må dagens sterke profesjonsutdanninger opprettholde og videreutvikle sine unike posisjoner, særlig innenfor sivilingeniørutdanningen. For det tredje må de teoretiske disiplinenes posisjon og kvalitet videreutvikles.

Det siste er avgjørende for å sikre grunnlaget for framragende profesjonsstudier og vitenskapeliggjøring av yrkesutdanningene på bachelornivå. Det krever at disiplinfagene organiseres etter egne generiske og internasjonale behov og at de tilføres ressurser til å kunne opprettholde sin teoretiske akademiske profil. Sterke disiplinmiljøer som anerkjennes som attraktive arbeidssteder for de beste internasjonale forskerne må ha handlingsrom til å utvikles på sine egne premisser. Siden kunnskapen om fagene er størst i fagmiljøene selv, er de selv best i stand til å vurdere hvor forskningsbehovene er størst og hvor nye forskningsgjennombrudd kan være mulig.

Dette prinsippet er førende på verdens ledende universiteter – også teknologiske universiteter som MIT og ETH/Zürich –og har ligget til grunn for de største forskningsbragdene på NTNU.

NTNU arbeider med hvordan fremtidens campus skal se ut. En samlet campus for fagmiljøene som i dag er i Trondheim, er avgjørende for å kunne ta ut potensialet i det nye sammenslåtte NTNU. I dette ligger også at disiplinmiljøene og profesjonsmiljøene må være samlet fysisk og organisatorisk. Sterke profesjonsutdanninger og tverrfaglige utdanninger krever nærhet mellom alle våre fagmiljøer for å bli enda bedre. Potensialet i det tverrfaglige har dagens NTNU ennå ikke klart å realisere godt nok.

NTNU skal fortsette å være et universitet med tett tilknytningen til arbeids- og næringsliv, og med et anvendt perspektiv. Kvaliteten må sikres ved at dette bygger på sterke og selvstendige disiplinmiljø med sterk internasjonal orientering.