«Når én vagina lukker seg, åpner det seg en annen»,sier Kevin Dillon til Adrian Grenier, etter at sistnevntes rollefigur blir skilt før bryllupsreisen er over i filmversjonen av «Entourage». Sommerkomedien vil neppe gjøre det samme for tv-serie på kino som «Sex and the City»-filmen klarte, rent kommersielt i 2008.

For det første er det vanskelig å bry seg særlig mye om de fire forvokste guttene i sentrum hvis man ikke elsker dem fra før. Det mest imponerende med tv-serien «Entourage» er at den holdt det gående i hele åtte sesonger, fra 2004 til 2011, om en ung, pen, ikke veldig smart stjerne i Hollywood, vennene og agenten hans.

Jeremy Piven som agent/produsent Ari Gold er den klart beste skuespilleren av de fem, og den eneste i ensemblet som har karet til seg en Emmy. I halvtimes episoder for 11 år siden, handlet serien om en fyr i 20-åra på vei opp i Hollywood, og gjengen hans, i tidvis underholdende blikk på livet i og rundt drømmefabrikken.

«Entourage» på film anno 2015 spiller på andre strenger, i langt større format. Viktigst er at typene tilsynelatende er blitt eldre enn de 11 åra som har gått siden starten. Dermed sagt ikke mer modne.

Så å si alle kvinnene som opptrer i filmens første del er enten nakne eller i bikini. Til å være et halvsmalt, humoristisk blikk på filmbransje og livet rundt den amerikanske drømmen, er kvinnesyn og kvinneroller beklemmende.

Regissør og manusforfatter Doug Ellin har bygd en hel karriere på å være skaperen av «Entourage». Han har ikke regissert noe annet siden 90-tallet. Det er synd han ikke skaffet hjelp til å oppdatere univers og typer. For svorne og ukritiske fans av tv-serien, er det replikker, situasjonskomikk og tilløp til satire over filmbransjen og stjerneliv som funker brukbart.

Hovedsaken er likevel en traurig, macho-hedonistisk oppblåst situasjonskomedie hvor menn i 30-40-50-åra prøver å se ut og oppføre seg som unge og lovende. En rekke kjendiser fra ulike bransjer dukker opp som statister i mer eller litt mindre artige roller, i en anstrengt skummende rød-løper-fest-av en Los Angeles-film, uten mye sjarm eller stil.

Best i ensemblet og filmen er far og sønn filminvestorer fra Texas, spilt av Billy Bob Thornton og den tidligere barnestjernen Haley Joel Osment. Sistnevnte ser ut som en krimreporter i Dagbladet, og gir filmen en brukbar tvist som pengemann og filmnerd, som prøver å øve innflytelse på filmen han finansierer.

«Entourage» framstår som en usympatisk dyrking av rikdom, berømmelse og jetsettlivets frynsegoder. Som satire er den mislykket, som situasjonskomedie for lang og for dårlig. Det er vanskelig å se for seg at noen av låtene til The National noen gang vil gjøre seg dårligere til levende bilder enn her. En filmatisk gammelruss av en film som passer best for folk som vil feste som om det var 2004.