«Hva er egentlig problemet med at en bydel er i endring og utvikling?» spør Hans Christian Espenes i dette debattinnlegget.
Skal man ut og kritisere noe offentlig er det fornuftig å sørge for først og fremst å ha sitt på det rene. Dernest å se omfanget av hva man faktisk kritiserer. Birger Sivertsen var klar i sin tale 20. april, da han rettet skarp kritikk mot meg personlig for å spille med urene kort ved å stedplassere en bolig i Nordre Jonsgate på Bakklandet, og videre bortimot kriminalisere handlingen ved å beskylde meg for å gjøre dette for egen vinning.
Lite vites det om all utredning, taksering og annet arbeid som ligger bak en endelig beskrivelse av en bolig, som fra starten av benevnes som en bolig på Bakklandet i Trondheim. Lite vites det om rutinene i forarbeidet ved Heimdal Eiendomsmegling før dette ledd – den offentlige annonseringen – igangsettes, og lite hensyn vies mennesket bak en boligselger som etter 28 år skal forlate en kjær bolig i bydelen vedkommende føler seg hjemme i. Bakklandet.
Les også Birger Sivertsens innlegg: En frekkhet av kjendis-megler å kalle Nordre Jonsgate for Bakklandet
Snevert budskap
Nyanseringene i dette krasse leserinnlegget var fraværende, og budskapet snevert. Sivertsen tar utgangspunkt i en boligannonse og en navngitt megler, og det skal være informasjon nok til å legalisere en offentlig uthenging. Om ønsket var å opplyse Trondheims eiendomsmeglerbransje – ev. Trondheims befolkning for øvrig – om empiri knyttet til geografiske fakta ville det vært mer redelig å holde seg for god for unyanserte personangrep. En person som velger å benytte seg av ytringsfriheten i såpass hardt format, og som samtidig fremstår som en person med en viss kunnskap, burde også kjenne til ytringsfrihetens begrensninger hva gjelder krenkende omtale av andre.
Tidene forandrer seg. Så gjør også av og til menneskets praktiske forhold til geografisk inndelte områder. Dersom et kvadratisk parkområde er omrammet av fine stier, vil likevel mennesket trå en sti tvers over parken. Korteste vei fra A til B. Eller følge terrengets naturlige formasjoner, selv om det går en fin, kartbestemt vei et annet sted. Mennesket kan gjerne definere grensene på et kart, men finnes det mer plausible grenser i praksis er det de som blir etterfulgt.
Opptatt av debatt? Les også: Det føles ekkelt å ganske så ufrivillig bli en del av naboens familieliv
Tidene forandrer seg
På nettsiden www.bakklandet.info, hvor Sivertsen er bidragsyter, ivres det etter å vise den opprinnelige definisjonen av Øvre Bakklandets grenser. Det står også at de på denne nettsida ønsker å «trekke den historiske linjen» geografisk sett. Det i seg selv er en grei sak. Historiske presiseringer vil alltid være noe annet enn gjengs – og oppdatert praksis, og historien bør absolutt tilskrives sin oppmerksomhet.
Men så hører det også med til historien at tidene forandrer seg. Fra nevnte hjemmesides billedliggjøring av hvor Øvre Bakklandet «opphører» mot sør, er det rundt 150 meter til boligen i Nordre Jonsgate. Mine 16 år i boligbransjen i Trondheim har gitt meg utallige samtaler med beboere i Sivertsens omstridte område. Samtlige mener de bor på Bakklandet. Andre kilder vil antakelig kunne si noe annet, og går man detaljert vil verks vil man se at det eksisterer ganske ulike oppfatninger om bydelsgrensenes ytterpunkter, og at enkelte områder faktisk må anerkjennes som grenseområder. Og dessuten: Hva er egentlig problemet med at en bydel er i endring og utvikling? I mine øyne er det mer edelt av mennesket å være raust og inkluderende heller enn ekskluderende. Det er få samfunn som blir varmere av slikt, og de historiske linjene står likevel skrevet i stein.
Mer debatt: Alle disse 12 000 kjøretøyene vil passere fem meter fra hodeputa til babyen
Inviteres til mitt kontor
I og for seg er det uinteressant i denne sammenhengen. Sivertsens kritikk går ut på at jeg som ansvarlig megler bevisst velger å bryte det han mener er en allmenn kjent lov – hvor Bakklandets grenser historisk sett løper – og det i sammenheng med å spekulere i hvordan jeg best kan benytte dette til egen vinning.
Jeg tenker ikke kaste meg ut i et frontalangrep tilbake. Jeg står for å se ting i et større perspektiv, og velger å se Sivertsens utspill som uttrykk for et oppriktig engasjement for en historisk bydel. Jeg velger å overse hvordan han samtidig henger ut et annet menneske offentlig, og ubetenksomt drar med seg en hel bransje og andre involverte enkeltpersoner. Det finnes mer fruktbare og adskillig mer positive måter å fronte et lokalhistorisk engasjement på, og personlig mener jeg de måtte være hyggeligere både å lese om og benytte seg av.
Selv om både mitt telefonnummer og min e-postadresse står tydelig oppgitt i nevnte annonse, ble Adresseavisen valgt som kanal for kommunikasjon. Birger Sivertsen, du er herved invitert til mitt kontor for å diskutere både historiske, praktiske og plausible grenser, enten dette gjelder Bakklandet, Elgeseter eller andre bydeler.
Hør våre kommentatorer snakke om Frp, 1. mai og «Heimebane»
Følg Adresseavisen Meninger på Facebook og Adresseavisen på Facebook, Instagram og Twitter