Entra-saken har fått en politisk kraft som overskygger statsbudsjettet, setter regjeringen i forlegenhet og tvinger næringsminister Trond Giske til å svare for problemstillinger rundt samrøre og kameraderi. Alle piler peker i første runde på Rune Olsø, fordi han er blitt det nye symbolet på grådigheten og partibokens betydning. Det er tilnærmet umulig for regjeringen, og særlig for Trond Giske, å leve med en statlig toppsjef som illustrerer det motsatte av det regjeringen ønsker å profilere: Moderasjon blant statlige ledere og en ryddig og profesjonell eierskapspolitikk.

Bare tanken på å ansette en person som gjør generalforsamlingen i Entra, altså Trond Giske, inhabil i mangt og meget, er tilnærmet absurd. Å gjennomføre det på en måte som minner om kupp, og som splitter styret, gjøre bare galt verre. Derfor blir det umulig for settestatsråd Bård Vegar Solhjell (SV) å komme forbi en endring av styret, eventuelt kaste alle, selv om det vil fremstå som urimelig. Uansett må Solhjell sørge for et styre som utnevner en Entra-sjef regjeringen kan stå for.

Rune Olsø er i en situasjon som representerer det stikk motsatte av det regjeringen ønsker. Alt som er blitt avslørt, særlig i Adresseavisen, gir inntrykk av fiksing og triksing venner imellom. Forholdene viser frem en kultur Arbeiderpartiet ikke kan eller vil være bekjent av. Det gjør ikke saken bedre at flere Ap-statsråder har hatt vanskelige habilitetssaker hengende over seg. Justisminister Grete Faremo var den siste som trikset med habilitetsreglene nok til at daværende politidirektør Øystein Mæland måtte takke for seg.

For Trond Giske er Rune Olsø blitt en nær venn han i dag verken kan hjelpe eller forsvare. Måten Olsø ble ansatt på undergraver Giskes autoritet. Lønnsnivået direktøren har fått, latterliggjør Giskes arbeid for moderate lederlønninger i staten. Prosessen, som minner om flere kuppforsøk, er så uryddig at både næringsministerens og regjeringens styring av det statlige eierskapet blir mistenkeliggjort. Resultatet av det hele er at et lukrativt statlig selskap, som forvalter eiendomsverdier på 24 milliarder kroner, sitter med en handlingslammet ledelse og en inhabil generalforsamling. De søker begge kriseløsninger, i en tid selskapet egentlig skulle startet med privatiseringen som ble vedtatt i fjor.

Vi har alle venner, heldigvis. Men det gjør en forskjell når makten ter seg; blant venner.

harry.strand@adresseavisen.no