Noe en ikke tenker over når en skal som turist til andre byer og land er at en viktig del av opplevelsen er andres byggeskikker, arkitektur og mat.

Trøndersk Matfestival (bildet er fra i år) har gjort at byen med rette aspirerer til å bli landets gourmet-by nr 1, skriver dagens kronikkforfatter.

Selv på sydenturer , kan en ikke komme unna dette faktum.

Heldigvis for Norge ser ikke alle turister på sol og godvær som hovedgrunn til å reise. Da skulle ikke Bergen hatt en eneste turist. Men det har de, i hopetall.

Bergen er på Norgestoppen mht. regn, men er likevel høyt skattet av turister. Vestlandsnaturen er en bonus, men byen har to ting som virkelig trekker turister; Bryggene og fisketorget.

Bryggen er ei trebryggerekke på 17-18 brygger fra 1700-tallet. 1/3 av disse ble , etter en brann, gjenoppbygd på 1900-tallet. For ikke lenge siden kom Bryggen på Unescos kulturarvliste og er nå Norges nest mest besøkte attraksjon etter Vigelandsparken. For turister utenfra oppleves trebrygger som eksotiske. I dag er Bryggen fylt med restauranter, klesbutikker designbutikker, kofte- og pleddbutikker, suvenirbutikker o.l. Bryggen har på få år blitt gull verdt for Bergen. Den genererer store inntekter til reiselivsnæringa. I tillegg gjør Bryggen Bergen og Vestlandet kjent utover landets grenser.

Men også i Bergen kan lykken være større enn forstanden.

For drøye tre tiår siden lå Bryggen upåaktet og nærmest til nedfalls. Stemningen blant politikere og folk flest var: «riv skiten!». Tomtene lå fint til for moderne forretningsbygg med utsikt over Vågen. En 4‐felts gjennomfartsåre ble prosjektert langs bryggene. Planen inkluderte også sanering av halvparten av Bergens tradisjonsrike fisketorg, et fisketorg med røtter tilbake i middelalderen.

Men noen ildsjeler tok til motmæle. «Bryggens Venner» sto på for bryggene, og skuespiller Rolf Berntzen stilte seg opp på fisketorget hver søndag og talte byplanleggerne midt i mot. Bergen holdt i 1970-årene på å miste to av dagens aller viktigste attraksjoner.

I Trondheim er Bakklandet blitt en attraksjon.

Men av samme grunn og på samme tid som bryggene i Bergen sto i fare, skjedde noe tilsvarende i Trondheim. Bakklandet skulle rives for en firefelts motorvei. Og hus ble revet, og hus brant. Men også her sto folk opp og talte byplanleggere midt i mot. Begge byene skylder noen ildsjeler fra 1970-årene stor takk!

At stedegne byggeskikker er potensielle turistmål, er vanskelig å oppdage for oss som er vokst opp med dem. Vi blir hverdagsblinde. Men for turister er også bryggene langs Nidelva eksotiske. Benito Nava, italiener og kjent

trondhjemmer, kom som musiker til byen og husket sitt første møte med byen slik : ” For meg var byen en sensasjon. . .-et bysentrum med lave trehus. . . -ble sterkt fascinert av bryggerekkene på påler langs Nidelven.” Dagens turister på Gamle Bybro forteller oss det samme. De fotograferer bryggene og elva. Å tilrettelegge noen brygger i Kjøpmannsgata ved Bybroa for turisme, er ikke å herme etter Bergen. Trondheim har hatt hus langs elva før Bergen ble påtenkt. Å gjøre noe med tomme brygger vil være å redde dem fra langsomt forfall.

Mathaller = arkitektur for mat. Mat trekker folk. Trøndersk Matfestival viser det. Mathaller i Barcelona, Antibes, Riga eller Praha viser det samme. Det gamle fisketorget i Bergen er så godt besøkt av turister at hele 70-80 prosent av omsetningen i fjor kom fra turistene.

Bergens egne borgere var nesten fortrengt. I 2008 vedtok Bergen bystyre å få fram en ny og moderne mathall. I 2009 ble det utlyst en arkitektkonkurranse om en «Klimaskjermet markedsplass». Arkitektfirmaet Eder Biesel Arkitekter AS fra Stavanger vant konkurransen.

12. mai i år ble Bergens nye mathall åpnet. Den ligger på Strandkaien, 100 meter fra det gamle fisketorget som fortsatt er i full drift. Valget av plassering kunne knapt vært bedre. Innredningen består i flotte, moderne kjøledisker med fisk, grønt og annet godt presentert på delikat vis. Hallen har også et lite blomstertorg og bord og benker for kundene. Det beste med hallen er at du ikke har følelsen av å gå inn i en bygning. Det hele føles som et åpent marked med tak over. At gatesteinene utenfor fortsetter inn og dekker hele gulvet, er med på å skape denne følelsen.

Veggene ut til kaien på en side, og fortauet på den andre, består av glassflater fra gulv til tak. Om dagen skyves noen glassflater til side og danner store åpninger mot kaien og fortauet. Duften av mat siver ut og lokker både byfolk og turister. Det hele er godt tenkt og tilrettelagt. Selve bygningskroppen er rektangulær, langsmal i 2 etasjer, og tilpasset kaien den står på. Fra fortauet, i den ene enden av bygget, går både heis og trapp opp til til byens nye Turistkontor. Her er panoramautsikt til Håkonshallen, Bryggen, Fisketorget, Fløibanen og Fløifjellet. Her er også Norsk Sjømatsenter. Utenfor hallen finner en benker, bord og parasoller. Rent arkitektonisk bryter bygget radikalt med husene i gaten bak, men det er logisk og stringent i formen.

Bygget kan påminne om den nye arkitekturen en finner på utsiktspunkter på fjellovergangene. moderne, malplasserte og svært interessante på samme tid.

I alle fall, Bergen har fått en flott mathall for fersk fisk og sjømat.

Trondheim som gourmeth-ovedstad?

Åtte år med matfestivaler med kortreist gourmet-mat trekker mer enn 100 000 besøkende hvert år. Trøndersk Matfestival har gjort at byen med rette aspirerer til å bli landets gourmet-by nr 1! Med en mathall for kortreist mat kunne vi markedsføre Trondheim som gourmet-by. Det ville gitt oss matglade turister fra fjern og nær, og gode biinntekter til reiselivet.